Produsert vann som skal slippes ut i sjøen deles først inn i ulike forurensende stoffer, som hver kjennetegnes av en PNEC-grenseverdi (beregnet konsentrasjon uten virkning).
Deretter benyttes en fortynningsmodell for å simulere de volumetriske konsentrasjonene av disse stoffene (PEC – forventet konsentrasjon) rundt en plattform som skyldes ulike naturfenomener (f.eks. strømforhold, flo og fjære, bølger, fordamping, biologisk nedbryting osv.).
Hvis modellen viser at forholdet mellom PEC og PNEC er under 1, vil det ubehandlede avløpsvannet ikke være skadelig, men hvis det er over 1, utgjør det en potensiell miljøfare.
Datagenerert kart som viser forholdet mellom PEC og PNEC i en sky av produsert vann fra Statfjord-feltet. Her vises en projisering på havoverflaten, mens vannskyen i realiteten beveger seg dypere i vannsøylen (graf oppe til høyre). Nederst til venstre ses det et tilsvarende tilstandsbilde av spredningen/fortynningen av vannskyen.
