StatoilHydro tar ledelsen når det gjelder å håndtere de potensielt skadelige virkningene av kystnære utslipp.
Etter å ha utarbeidet og ledet arbeidet med Environmental Impact Factor (EIF) rettes oppmerksomheten nå mot kystnære utslipp fra prosessanlegg på land.
Dette er ikke bare et problem i dag, det vil bli enda viktigere ettersom stadig større volumer av ubehandlede brønnstrømmer forventes å transporteres direkte til land for primær prosessering.
Målet er å tallfeste den potensielle skaden dette kan forårsake i kystnære havområder. Den er grunnlag for å iverksette avbøtende tiltak, som reduksjon av antallet og mengdene av kjemikalier som brukes på olje- og gassbehandlingsanleggene, og introdusere mer miljøvennlige alternativer.
På samme måte som med EIF-metoden kjennetegnes kystnære utslipp av avløpsvann fra industrien først av forholdet mellom beregnet konsentrasjon av potensielt skadelige kjemiske komponenter som slippes ut i sjøen
og toleransenivået i det marine økosystemet som ikke påvirkes av utslippene – forholdet mellom PEC og PNEC.
Men her slutter alle likhetstrekk:
- sirkulasjonsforholdene i kystnære farvann og deres dynamiske reaksjon på endringer i bølgeforhold, tidevann og morfologien på havbunnen er langt mer sammensatt enn i åpent hav
- man kan ikke lenger overse muligheten for at skadelige komponenter akkumuleres i avsetninger på havbunnen
Simuleringsmodellene for fortynning og (eventuell) interaksjon mellom sediment og vann må derfor opp på et helt annet nivå av hydrodynamisk kompleksitet.
StatoilHydros metoder er i stadig utvikling og blir for tiden utprøvd på de svært sammensatte utslippene fra Mongstad-raffineriet, som består av industrielt avløpsvann fra lagringstanker (ballastvann) og behandlingsanlegg for hydrokarboner (prosessvann).
Det fokuseres stort sett på oljekomponenter og tilsatte prosesskjemikalier.
