Oppsprukne reservoarer
Dette er en forhåndsvisning av utskriften.
Gå tilbake til normal visning.

Oppsprukne reservoarer 

Dokumentasjon av beste praksis med beskrivelse av arbeidsflyt fra innhenting av grunndata til innarbeiding av sprekkenettverk i reservoarsimuleringsmodeller.

Karbonatreservoar er mye oftere utsatt for oppsprekking fordi dolomittstein og kalkstein er sprøere enn sandstein.

I mange tilfeller vil naturlig oppsprekking ikke bare ha betydelige følger for utvinningen av karbonatreservoarene, men reservoarenes produksjonsevne kan også være helt avhengig av om det finnes kommunikasjon mellom åpne sprekkenettverk.

Beste praksis har derfor blitt dokumentert for å støtte StatoilHydros interesser i oppsprukne karbonatreservoar, særlig i Midtøsten.

Materialet er basert på direkte erfaring med tre enorme oljefelt i Iran og mindre studier gjennomført i Algerie og Mexico. Dokumentet inkluderer også de siste forskningsresultatene fra Statoil.

I tillegg til informative og analytiske tema, inneholder dokumentet en arbeidsflytbeskrivelse som viser hvordan sprekker kan inkluderes i reservoarbeskrivelser og simulering av reservoaroppførsel.

Bilde

Arbeidsflyt for karakterisering av oppsprekking i hydrokarbonfelt. Det øvre panelet viser ulike datakilder, mens flytskjemaet under viser anvendelse i konseptmodeller (til venstre) og påfølgende oppskalering til et format egnet for reservoarsimulatorer (til høyre). 

En av de viktigste evalueringene er å fastslå om det er mest hensiktsmessig med enkel eller dobbel porøsitet.

Dersom sprekkene er korte og ikke forbundet med hverandre, kan verdiene for matriseporøsitet og permeabilitet økes i samme retning som sprekkene, som for enkel porøsitet.

Dersom sprekkenettverkene er forbundet med hverandre, kan en tilnærming basert på dobbel porøsitet være bedre egnet.

For systemer med dobbel porøsitet vil modeller av sprekkenettverk genereres med spesialprogrammer som viser oppskalerte verdier for sprekkeporøsitet og permeabilitet og størrelsen på matriseblokker omgitt av sprekkesoner.

Denne informasjonen blir så lagt inn i grove reservoarsimuleringsgrid og sammenstilt med matriseegenskaper for å predikere den samlede effekten av sprekker og matrise på produksjonen for en rekke utvinningsscenarier.

Publisert 2007-10-10, 10:39 CET
TIPS EN VENN

TIPS EN VENN

StatoilHydro | N-4035 Stavanger Norway | Tel: +4751990000 | Fax: +4751990050 | Copyright © StatoilHydro | Juridiske betingelser | Personvern | Om denne siden | Tilbakemelding