En nyskapende database over forkastningsegenskaper blir satt sammen for å redusere usikkerhet knyttet til reservoarmodellering og simulering.
Stor forkastningssone med forskyvninger på 200 meter, med sandstein (rødlige bergarter til høyre) fra jura alder side om side med siltstein, sandstein og konglomerat fra kritt alder (til venstre). Waterfall Canyon, Moab-ørkenen, Utah, USA.
Forkastninger og sprekker i undergrunnen er vanskelige å forutsi og karakterisere fordi seismikk kun muliggjør registrering av større forkastninger.
Brønndata egner seg derimot best til identifikasjon og kartlegging av småskalafenomener (forkastninger og sprekker på cm-dm-nivå).
En måte å fylle dette gapet på er å samle inn og standardisere data fra forskjellige olje- og gassfelt og liknende bergarter med fremspring i dagen på jordens overflate (analoger).
Statoil har av denne grunn utviklet en godt organisert, brukervennlig database for ulike empiriske forkastningsegenskaper fra 22 felt og studier av frembrudd i Iran, Egypt og Hellas.
Databasen inneholder en rekke forkastningsegenskaper, fra geometriske beskrivelser av tykkelsen på forkastningssoner, spranghøyde og oppsprekkingsfrekvenser til petrofysiske egenskaper og enkle matematiske uttrykk for predikering av forseglende egenskaper.
Mer generell informasjon om geologisk kontekst og historie er også inkludert som veiledning når man skal angi egenskaper for forkastningsmodeller for forskjellige geologisk settinger.
