GTL demonstrasjonsanlegg - Mossel
Bay, South Africa.
Selv om prosessen har vært kjent siden før 2. verdenskrig, har det bare ganske nylig blitt økonomisk mulig å bruke den til å produsere hydrokarbonvæske på grunnlag av naturgass.
Allerede i 1986 foreslo Statoils forskere at en aktiv koboltbasert katalysator i kombinasjon med en trefaset slurrybasert boblekolonne-reaktor ville være den økonomisk gunstigste F-T-baserte produksjonsmetoden for hydrokarboner.
Den fremste fordelen i forhold til alternative reaktorteknologier er bedre varmefjerning og termisk stabilitet.
Produksjonskapasiteten til en enkelt reaktor i et fullskala anlegg ville dessuten overstige 15.000 fpd.
For å oppnå ønsket produktivitet er det viktig å ha en aktiv og selektiv katalysator som er egnet til bruk i en slik kombinert F-T- og slurryreaktor-prosess.
For å oppfylle disse spesielle kravene utviklet derfor selskapet en patentert katalysator som består av findelt kobolt båret av aluminumoksid.
Denne katalysatoren kan produseres i tilstrekkelig store mengder, dvs. ca. ett tonn om dagen, av Johnson Matthey Catalysts, en ledende leverandør av industrielle katalysatorer som vi har samarbeidet med.
Syntesegassen introduseres i bunnen av slurryreaktoren og bobler opp gjennom slurryblandingen, som består av koboltkatalysatoren og smeltet voks (F-T-produktet).
En blanding av lette hydrokarboner, ukonvertert syntesegass, inert gass og vanndamp forlater reaktoren via toppstrømmen til en produktgjenvinningsenhet der de separeres til olje, vannholdig fase og restgass.
Voksen separeres fra slurryblandingen ved hjelp av et merkebeskyttet kontinuerlig internt filtreringssystem.
Selv om den grunnleggende kombinasjonen av en slurryreaktor og en koboltkatalysator sannsynligvis vil dominere Fischer-Tropsch (F-T)-teknologien i mange år framover, er selskapsfellesskapet StatoilHydro-PetroSA allerede i gang med å forbedre enkelte av de kritiske komponentene, spesielt katalysatoren og enkelte reaktordetaljer.
Et nytt eksperimentelt pilotanlegg ble startet opp ved StatoilHydros forskningslaboratorium i juni 2004 for å supplere arbeidet ved demonstrasjonsanlegget og teste nye katalysatorer og driftsprosedyrer. Anleggets nominelle kapasitet er 0,1 bpd.
