Store kratere og tilhørende smeltevannskanaler kan være tegn på hydrokarbonlekkasje fra dypere reservoarer eller kildebergarter.
Ved en undersøkelse av kvaternære isbresedimenter ved hjelp av 3D-seismikk og høyoppløsnings aeromagnetiske data i og rundt kvadrant 25 i den sentrale delen av Nordsjøen, er det blitt avdekket et stort antall sirkelformede fordypninger.
De største befinner seg på eller i nærheten av startpunktene for smeltevannskanalene under isbreen.
Disse kraterne, som har en diameter på mellom 500 og 3 000 meter, befinner seg mellom 20 og 300 meter under havbunnen.
Man antar at de er blitt dannet på samme måte som slamvulkaner som støtte ut gass fra smeltende gasshydrater og smeltet brevann som deretter gravde ut kanalene.
Drivkreftene var temperatur- og trykkendringer forårsaket av kvaternære isbreer som vekslet mellom å rykke fram og trekke seg tilbake.
En økning i antallet kratere over en stor forkastning og deres generelle korrelasjon med tertiære gassfelt tilsier at noe av gassen kan stamme fra dypere lag.
Områder som inneholder grupper med store kratere kan indirekte være tegn på hydrokarbonlekkasje fra reservoarer eller kildebergartene nedenfor, noe som er ytterligere tegn på regional prospektivitet.
Slike fenomener kan også gi betimelig advarsel om en borerisiko, som kan føre til forsinkelser eller – i verste fall – katastrofale utblåsninger.
