StatoilHydro har laget et unikt avansert kart over netto erosjon i området ved hjelp av en usikkerhetsbasert kombinasjonsmetode.
De arktiske områdene i Barentshavet betraktes som et naturlig vekstområde for StatoilHydro.
Geologiske undersøkelser har vært vanskeliggjordt av flere faser med heving og erosjon, spesielt i løpet av de siste 5 millioner årene. Disse sammenfaller med Plio-Pleistocen istid.
Istiden førte til at opp til to kilometer med sedimenter ble skrapt av kontinentalsokkelen og avsatt som en tykk kile langs vestkanten av Barentshavet.
Potensielle reservoar- og kildebergarter for hydrokarboner har derfor vært begravd langt dypere enn i dag, og de har vært utsatt for langt høyere temperaturer.
Det er avgjørende at disse faktorene blir fullgodt registrert i modeller som forutser kildebergartenes modning og reservoarkvalitet ved å tallfeste netto erosjon (dvs. forskjellen mellom største og nåværende dybde for en bestemt stratigrafisk horisont).
Tidligere studier har basert seg på enkeltstående teknikker, men alle har heftet stor usikkerhet.
Selskapet har derfor anvendt samtlige standard teknikker på 58 letebrønner. Ved å kombinere dem statistisk har det forbedret resultatenes nøyaktighet .
Ved å kombinere usikkerhetsområdene får man også en fordeling som viser den totale usikkerheten ved slike estimater.
Sluttproduktet er det mest nøyaktige kartet som noen gang er blitt produsert over områdets netto erosjon.
