Effektiv separasjon av forurenset formasjonsvann fra olje er svært krevende, særlig fordi vannmengden, vanligvis i form av emulsjoner, øker så raskt når reservoarene dreneres.
Separasjon har tradisjonelt funnet sted i gravitasjonsseparatorer og store elektrostatiske væskeutskillere fylt med en blanding av demulgatorer.
Økte krav om kostnadseffektiv feltutvikling og miljøhensyn har imidlertid ført til utviklingen av en ny generasjon lette, kompakte og miljømessig akseptable innretninger.
På midten av 1990-tallet tok Statoil patent på ideen bak en kompakt elektrostatisk væskeutskiller (CEC) og inngikk en lisensavtale med Kværner Process Systems (KPS) om å videreutvikle og kommersialisere innretningen i samarbeid med University of Southampton (i Storbritannia).
Et fellesprosjekt (først mellom Statoil og BP, senere Statoil, Chevron og Norsk Hydro) ble senere etablert for å vurdere og tilrettelegge for oppskalering til plattformbruk.
CEC forbedrer i hovedsak separasjonen ved å anvende et høyspent, alternerende elektrisk felt på en emulsjon, som skiller ut og samler opp de medfølgende vanndråpene slik at de avsettes i en nedstrøms separator.
Under turbulente strømningsforhold inntreffer væskeutskilling raskt og minimerer behovet for demulgatorer.
Det reduserer også vanninnholdet i oljen til under 0,3 %, som er noe lavere enn det normale raffineringskravet på grunn av saltinnholdet.
Verdens første CEC-installasjon fant sted på det Statoil-opererte Glitne-feltet i slutten av 2001. Nå, flere år senere, er den i perfekt stand og har holdt vann-i-olje-innholdet godt under 0,3 % selv med bruk av bare små mengder kjemiske tilsetningsstoffer.
Resultatet er oppmuntrende med tanke på videre implementering og operasjoner på lang sikt.
I 2002 ble prototypen av CEC nominert til ONS Innovation Award og anses fremdeles som ”state-of-the-art”.
