Avleiring 

Disse kan dannes fra saltholdig vann (formasjonsvann) ved endringer i trykk og temperatur, eller ved blanding av to ukompatible væsker f.eks. formasjonsvann som er rikt på kalsium, strontium og barium blandet med sjøvann som er rikt på sulfat.

Den førstnevnte mekanismen vil vanligvis forårsake karbonatavleiringer, mens den sistnevnte vanligvis forårsaker sulfatavleiringer.

Eksempler på tung avleiring.

 

Avleiringsproblemer kan oppstå i ulike situasjoner:

Under boring og brønnkomplettering, dersom boreslammet eller kompletteringsvæsken er ukompatibelt med formasjonsvannet.

På ferdigstillingsstadiet for nye injektorer, dersom injeksjonsvannet er ukompatibelt med formasjonsvannet.

Under produksjon, når en brønn begynner å produsere formasjonsvann med hydrokarboner.

Under behandling av brønnstrømmen, når betydelige mengder produsert vann setter prosessutstyret i fare.

Blandet produksjon (dvs. der brønnstrømmer fra ulike formasjoner, reservoarer eller brønner er sammenblandet) kan forverre situasjonen.

Selskapets forskning har hatt som målsetning å forstå hvordan avleiringer dannes, forutse dannelsen av avleiringer ved hjelp av dataprogrammer og teste kjemikalier som kan brukes til å fjerne eller forhindre veksten av avleiringene.

En ny patentert oljeløselig avleiringshemmer (OSI) gjør det mulig å gjennomføre kjemisk behandling av reservoarformasjonen når brønnen er ferdigstilt og før den settes i full, uavbrutt produksjon.

Prosedyren, som benevnes 'Squeeze on Completion (SOC)', har flere fordeler:

• Den muliggjør kjemikalieinjeksjon i brønnene mens boreriggen fremdeles befinner seg på anlegget, slik at man sparer tid og penger i forbindelse med havbunnsbrønner.

• Den reduserer problemene med hensyn til tidspunkt for squeeze-operasjonen og reduserer risikoen for at en tidlig formasjons- og brønnskade vil ha negativ innvirkning på produktiviteten.

• Den forlenger brønnens levetid, slik at nedstengingskostnadene for anlegget utsettes.