Hellende rør finansiert av StatoilHydro ved flerfaselaboratoriet hos SINTEF.
Dagens situasjon
Simulering av flerfasestrømning blir i dag basert på endimensjonale 'mekanistiske' strømningsmodeller (dvs. at strømningen beskrives med matematiske ligninger som prøver å fange opp de fysiske mekanismene som styrer de ulike fasene gass, olje, vann).
For å kunne løse disse ligningene er det nødvendig å støtte seg til empiriske korrelasjoner som er basert på relevante forsøksdata. Selskapet har derfor vært med på å finansiere byggingen av meget godt utstyrte strømningsanlegg ved IFE og SINTEF.
Disse sløyfene egner seg til å utføre eksperimenter på modellvæsker i liten, middels og stor skala og ble særlig brukt av Statoil i 1980-årene.
Siden 1993 har Statoil investert i enda mer avanserte anlegg ved de samme laboratoriene. Norsk Hydros høytrykkssløyfe i Porsgrunn brukes imidlertid til å studere levende hydrokarbonsystemer (dvs. hydrokarbonsystemer slik de forekommer i naturen).
Det er selvsagt umulig å gjenskape forholdene på feltet nøyaktig i et laboratorium, uansett hvor avansert det er. Strømningsmodeller må derfor testes grundig opp mot pålitelige, representative feltdata.
Selskapet har et omfattende datamateriale innsamlet fra egne felt, som nylig er blitt supplert av en felles feltdatabank som forvaltes av Scandpower.
Statoil har kontinuerlig forbedret dagens industristandard, kjent som OLGA (OiL and GAs simulator). Kommersialiseringen av den neste simulatoren, PeTra (Petroleum Transport simulator), er like rundt hjørnet.
Framtiden
OLGA2000 fokuserte på markedet for dynamisk simulering av flerfasestrømninger, og når kommersialiseringen av den nyskapende etterfølgeren PeTra nå er like rundt hjørnet blir det klart at StatoilHydro har til hensikt å beholde ledelsen sammen med gamle og nye samarbeidsparter som deler våre meninger og ambisjoner.
Endimensjonale strømningsmodeller
Så langt har de aller fleste modelleringsarbeidene vært basert på endimensjonale strømningsmodeller og empiriske forbindelser basert på omfattende laboratorieforsøk.
Forsøksresultatene har naturlig nok blitt oppskalert for å representere reelle feltforhold, men dette er langt fra en numeriske innsamling av alle de grunnleggende styrende mekanismene. Vi mangler fremdeles også kunnskap om hvordan strømningsforholdene virker inn på andre egenskaper.
På kortere sikt er prioriteten å bøte på noen av manglene ved endimensjonale modeller. Så langt har mesteparten av modelleringsarbeidet vært basert på endimensjonale modeller av strømningen i rørene og empiriske data basert på omfattende laboratorieforsøk.
To- og tredimensjonale strømningsmodeller
Alle flerfasefenomener er imidlertid interaktive og fullstendig dominert av tredimensjonale effekter.
På lengre sikt er derfor målet å utvide StatoilHydros modelleringskapasitet ved å inkludere 2D- og 3D-aspekter, men ikke for å erstatte den men for å styrke og støtte den endimensjonale modelleringen.
Dette krever betydelig utvikling av grunnleggende strømningsmodeller, tett samarbeid mellom de eksperimentelle forskningsmiljøene og instrumentutviklingsmiljøene, og videre arbeid på empiriske forhold i forbindelse med fysisk modellering.
