Snøhvit er den første utbyggingen i Barentshavet. Uten installasjoner på havoverflaten føres store mengder naturgass til land og kjøles ned ved verdens nordligste og Europas første eksportanlegg for LNG, Liquified Natural Gas.
Den arktiske gassen fra Snøhvit gir StatoilHydro nye muligheter i det amerikanske gassmarkedet. Installasjonene på havbunnenSnøhvit er den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten.
Undervannsinstallasjonene er konstruert for å være overtrålbare, slik at verken installasjoner eller fiskeriutstyr tar skade av å møtes.
Ingen plattform eller produksjonsskip ute i Barentshavet markerer hvor feltet befinner seg. Produksjonsanlegget er plassert på havbunnen, mellom 250 og 345 meter under havflaten. Her vil det til sammen bli boret 20 brønner som skal produsere gassen i de tre reservoarene Snøhvit, Askeladd og Albatross.
Gassen transporteres til land gjennom en 143 kilometer lang rørledning.
På Snøhvit-feltet skal det bores ni brønner totalt – åtte produksjonsbrønner og én brønn for reinjisering av karbondioksid (CO2).
Seks bønner samt CO2-brønnen ble boret i 2004/2005.
De siste to bønnene bores i 2011. I tillegg er det boret tre produksjonsbrønner på Albatross-feltet i 2005/2006. Dette feltet er også en del av Snøhvit-utbyggingen.
Brønnene på Snøhvit og Albatross ble satt i produksjon i 2007. Askeladd settes først i produksjon i 2014/2015.
