Olje- og gassfeltet Gjøa ligger i blokkene 35/9 og 36/7 i den nordlige delen av Nordsjøen. Feltet ble påvist i 1989. Reservene er beregnet til 82 millioner fat olje og kondensat og 40 milliarder kubikkmeter gass.
Gassen skal sendes i den britiske rørledningen Flags til St. Fergus i Skottland mens oljen skal gå i rør til Troll II-ledningen og videre til det StatoilHydro-opererte Mongstad-raffineriet i Hordaland.
Gjøa, inkludert satelittutbyggingen Vega, er i dag det største prosjektet i Nordsjøen.
Med Gjøa åpnes en ny del av Nordsjøen for olje- og gassproduksjon.
StatoilHydro er operatør for utbyggingen av Gjøa, mens Gaz de France Norge overtar operatørskapet ved produksjonsstart.
Gjøa bygges ut med en halvt nedsenkbar produksjonsplattform og fem brønnrammer på havbunnen. De utvinnbare reservene på Gjøa er anslått til 82 millioner fat olje og kondensat og 40 milliarder standard kubikkmeter gass.
På Vega er utvinnbare reserver anslått til 26 millioner fat kondensat og 18 milliarder kubikkmeter gass.
Elektrifisering
Gjøa blir StatoilHydros første flytende plattform som får strøm fra land. Det sparer miljøet for en kvart million tonn karbondioksid (CO2) i året .
Elektrifisering av installasjoner på sokkelen er et av de viktigste tiltakene for ytterligere å redusere CO2-utslippene fra norsk olje- og gassproduksjon.
Gjennom elektrifiseringen av Troll A-plattformen og Kollsnes, og beslutningen om å elektrifisere Gjøa, er StatoilHydro i front med tanke på å redusere utslippene av nitrogenoksider (NOx) og klimagassen CO2.
Gjøa-feltet i Nordsjøen forventes å åpne brønnstrømmene i 2010, med en «navlestreng» inn til land.
En kraftkabel fra det nye kraftverket på Mongstad skal forsyne plattformen med elektrisitet.
