Merittliste fra norsk sokkel 

 

Fra produksjonen på Ekofisk ble startet i 1971, til åpningen av Ormen Lange og Snøhvit i 2007, har norsk petroleumsmiljø utviklet seg til å bli en verdensledende leverandør for stadig mer miljøvennlig teknologi.
 
En viktig forklaring på dette er at sokkelen er utviklet i tett samspill mellom sentrale myndighetsorganer, olje- og gassindustrien og andre industrier som fiskerinæringen, for å komme til enighet rundt krevende spørsmål som arealfordeling, sikkerhetssoner, seismikkskyting og utslipp til sjøs.

Strenge krav fra myndigheter har fremtvunget teknologiinnovasjon, som igjen har medført at produksjonen på norsk sokkel er blant de minst forurensende i verden. Med bakgrunn som verdens største dypvannsoperatør og som dominerende på norsk sokkel, mener vi at vi er blant industriens best skikkede til å starte olje- og gassutvinning i nordlige farvann.

Norske myndigheter, politikere og industri må gjennom en lang og krevende prosess før et område på norsk sokkel kan åpnes for olje- og gassvirksomhet. Det er laget grundige kjøreregler for å sikre at næringenes interesser og andre samfunnshensyn avveies og tas hensyn til.

• Før et område åpnes for olje- og gassvirksomhet skal miljø- og samfunnskonsekvenser utredes.
• Ved åpning fastsetter Regjeringen vilkår knyttet til eksempelvis årstidstilpasning, forbud mot boring i oljeførende lag i sårbare perioder, utslippskrav og krav til beredskap. Dette for å ivareta hensyn til miljø og samfunn.
• Det stilles spesifikke krav i forhold til alle faser av virksomheten. Seismikk skal gjennomføres i samarbeid med fiskerimyndighetene og årstidstilpasses fiskeriaktivitet.
• Utslippstillatelser gis av Statens forurensningstilsyn (SFT), og selskapene er pålagt å ha full oversikt over alle utslipp.
• Vi har kommet ned i et energiforbruk per produsert tonn olje og gass som er under halvparten av bransjens gjennomsnitt, og har i tillegg energiproduksjon med effektive gassturbiner og utstrakt bruk av varmegjenvinning. Dette medfører at CO2-utslippet per produsert enhet på norsk sokkel er om lag en tredjedel av bransjens gjennomsnitt på global basis.
• Våre prosjekter med fangst av karbondioksid (CO2) fra brønnstrøm med påfølgende lagring i berggrunnen ansees av blant annet EU som et viktig steg på veien mot å kunne utvikle storskala CO2-fangst og lagring også fra røykgass på kull- og gasskraftverk. Dette kan medføre betydelig reduksjon av CO2-utslipp fra Europa. .
• Vi følger Norges krav om null produksjonsfakling på norsk sokkel. Vi er med i Global Gas Flaring Reduction Programme (GGFR) ledet av Verdensbanken, som forplikter medlemmene til å redusere fakling internasjonalt.
• Erfaringer fra ulike studier om elektrifisering av sokkelen og landinstallasjoner er blandet. Mens det har vist seg kostbart å bygge om eldre installasjoner til å forsynes med kraft fra land, har kostnadsbildet i flere tilfeller vært fordelaktig dersom det tas inn i beregningen fra første stund. Gjennom elektrifiseringen av Troll A og Kollsnes, samt beslutningen om å elektrifisere Gjøa, bidrar vi til å redusere utslippene av CO2 og NOx fra petroleumsvirksomheten
• På havbunnsseparasjonsanlegget på Tordis-feltet i Nordsjøen separeres sand og vann fra oljen på havbunnen istedenfor på plattformen. Siden det ikke må løftes opp til overflaten, er det et viktig energieffektiviserende tiltak som kan medføre forlenget levetid på feltet. Denne teknologien kan løse utfordringer i områder med følsomt miljø eller på dypt vann.
• Troll B og C-plattformene har vært først ute med en vannrenseteknologi som i vesentlig grad har bidratt til å redusere mengden olje i produsert vann. Dette bringer selskapet videre mot målet om null skadelige utslipp til sjø fra oljevirksomheten på norsk sokkel.

Alle eksemplene ovenfor illustrerer at vi er en pådriver og tar aktiv del i utviklingen av nye og enda mer bærekraftige løsninger - også når det koster.