Gjennombrudd med naftenat 

Utfellingen av uløselig kalsiumnaftenat i prosessanlegg har representert en alvorlig trussel mot kontinuiteten i oljeproduksjonen på det StatoilHydro-opererte Heidrun-feltet helt siden formasjonsvann begynte å produseres med oljen i 1996.

Forskere og driftspersonell fra selskapet har samarbeidet tett med kjemikalieleverandører for å forebygge og få bukt med dette problemet.

I mange år antok man at utfelling av kalsiumnaftenat skyldtes en reaksjon mellom naturlige naftensyrer i oljen og kalsiumioner i formasjonsvannet.

Dette er fremdeles tilfellet. Ingen klarte å identifisere hvilke naftensyrer som var aktive i prosessen, kvantifisere dem og avdekke den innfløkte molekylstrukturen. 

Sommeren 2002 gjorde ConocoPhillips og Statoil et viktig gjennombrudd i en studie av avanserte analytiske data. Studien var i utgangspunktet konfidensiell, men begge partene har nå gått med på å offentliggjøre funnene. 

Det avgjørende funnet gjelder identifiseringen av en ny gruppe naftensyrer med en molekylvekt som er tre ganger høyere (1227 til 1234 g/mol) enn gjennomsnittlig molekylvekt for naftensyrer i råolje (430 g/mol).

Gruppen (kalt ARN-syrer) er også unik i den forstand at syrene har fire protoner, mens de andre syrene i råoljen på Heidrun (som utgjør over 99,99 % av den totale mengden) bare har ett proton.



I tillegg ble det oppdaget av molekylstrukturen ikke er unik for Heidrun, men at den også finnes i naftenatutfellinger fra Kina, Storbritannia, Vest-Afrika og andre steder i Norge. 

Dette tyder sterkt på at strukturen finnes over hele verden. Hvis det er tilfellet, vil dette funnet ha mye større kommersielle konsekvenser enn tidligere antatt. 

Vi fokuserer nå på utviklingen av mer effektive og miljøvennlige naftenathemmere og metoder for å vurdere ulike felt og brønners relative mottakelighet for naftenatutfellinger.