Sedimenterte polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i innsjøer i nærheten av Mongstad-raffineriet er hovedsakelig relatert til sot som kommer fra det kontinentale Europa og Storbritannia.
En studie har sett nærmere på utslipp av avgass i partikkelform (sot) og hvordan dette arter seg i luft, regnvann og ferskvannssedimenter – for eksempel utslipp fra faklingsaktiviteter ved StatoilHydros raffineri på Mongstad.
Sotpartikler består av en karbonholdig kjerne omgitt av adsorberte organiske stoffer som PAH.
Basert på et omfattende prøvetakings, analyse- og modelleringsprogram har Statoils forskere funnet ut at PAH-konsentrasjonen i luftbårne partikler på bakken rundt raffineriet og i regnvann har lignende mønster og har betydelig variasjon i samsvar med værforholdene.
I tillegg er konsentrasjonen i regnvann mer forutsigbar på et høyere referansenivå ved raffineriet enn ved kontrollpunkt som ligger lenger unna.
Det var derfor forventet at PAH-trenden i innsjøsedimenter ville vise betydelig høyere konsentrasjoner desto nærmere disse ligger lokale forurensningskilder.
Imidlertid viste resultatene noe helt annet.
Det ble brukt sedimentprøver fra to innsjøer – en ca. 10 kilometer nordøst av Mongstad (Svartatjønn) og en på Sotra, omtrent 60 kilometer unna i sørlig retning (Kattatjønn).
Forskerne har vist at det ikke er noen sammenheng mellom lokale utslipp og PAH-konsentrasjonen over de siste 40 til 50 årene.
I tillegg danner konsentrasjonen i begge innsjøene et lignende mønster med en betydelig reduksjon på ca. 75 prosent siden 1950-årene.
Mesteparten av denne soten må ha kommet fra de samme kildene og blitt transportert over store avstander. Det betyr at det lokale bidraget er av liten betydning.
De mest sannsynlige kildene er den nordvestlige delen av det kontinentale Europa og Storbritannia:
- Luftforurensingen i disse regionene har gradvis blitt redusert i løpet av de siste 40-50 årene.
- Områdene ligger mot vindretningen sett fra Mongstad, som hovedsaklig har vind fra sørvest.
- PAH-konsentrasjonen i områder som ikke blir berørt av disse luftstrømmene er langt lavere.
Selv om dette utgjør indirekte bevis, er resultatene likevel overbevisende - særlig da de sammenfaller med modellen for forsuring og sur nedbør i sørlige Norge.
