LPS kan bidra til økt oljeutvinning ved å blokkere eller ”tette til” porene slik at vannstrømmen avledes og fortrengningen øker.
Forskjellen mellom konvensjonelle polymerer og LPS er at sistnevnte består av en delvis hydrolisert polyakrylamid i lav konsentrasjon og en kryssbinder, vanligvis aluminiumcitrat.
IOR-mekanismene for LPS regnes for å være komplekse. Det kan bidra til økt oljeutvinning ved at de blokkerer eller ”tetter til” porene slik at vannstrømmen avledes og den mikroskopiske og makroskopiske fortrengningen øker.
StatoilHydro evaluerer IOR-potensialet ved LPS på den norske kontinentalsokkelen.
Foreløpige resultater basert på gjennomstrømning i kjerneprøver er svært oppmuntrende.
Utvinningsprofil før og etter LPS-injeksjon.
I tillegg til å evaluere potensialet tar forskningen sikte på å finne forklaringer på enkelte ubesvarte spørsmål knyttet til LPS, f.eks.:
- de ulike partikkelstørrelsenes adferd i vann med høyere saltinnhold
- utvinningsmekanismer
- polymerets stabilitet på lang sikt ved reservoartemperatur
- anvendelighet for å forbedre vannflømmingen i oljereservoarer i Nordsjøen.
