Over halvparten av verdens hydrokarbonreserver finnes i karbonatbergarter (kritt og kalkstein).
For å lykkes med oljeproduksjon er det avgjørende å kunne identifisere og forstå de viktigste mekanismene som påvirker utvinning og retensjon av oljen i reservoaret.
De fleste karbonatreservoarene kjennetegnes ved at de består av både matriks og sprekker. Matriksen står for mesteparten av oljelagringskapasiteten mens sprekkene utgjør de viktigste strømningskanalene.
Denne kombinasjonen gjør det svært vanskelig å produsere effektivt fra karbonatreservoar, og utvinningsgraden er ofte lav.
Fokus har vært å forstå hvordan disse mekanismene fungerer i oppsprukne karbonatreservoar når gass eller vann injiseres for å oppnå fortrengning.
Faktorer som påvirker den makroskopiske fortrengningseffekten (fortrengning av store volumer) og den mikroskopiske (lokalt, på porenivå), må tas i betraktning.
Effekten av tømming, trykksetting med gass- eller vanninjeksjon og fullt trykkvedlikehold er blitt undersøkt.
I mange karbonatfelt med naturlig oppsprekking er viser det seg at fuktegenskapene gjør at gassinjeksjon egner seg bedre enn vanninjeksjon ettersom reservoarbergartene absorberer olje, ikke vann.
Rester av matrise oljemetninger i et tverrsnitt av en todelt porøs reservoarmodell på slutten av produksjonen. Hensikten med dette er å undersøke effekten av et gitt modellkonsept og en strategi for drenering. Rød farge indikerer høy oljemetning. De vertikale linjene indikerer brønnplassering.
Studier er gjennomført for å undersøke metoder for økt oljeutvinning med gass- eller vanninjeksjon og for å bygge kompetanse innen simulering og oppskalering av flerfasestrømning i karbonatreservoar med naturlig oppsprekking.
Gassinjeksjon kan utføres ved bruk av gass som enten er i likevekt eller i ikke-likevekt (med reservoaroljen).
StatoilHydro har bl.a. gjennomført studier av småskala sensitivitet med ulike injeksjonsgass-sammensetninger, studier av diffusjonseffekten samt studier av injeksjon med gass i likevekt og ikke-likevekt ved ulike trykkverdier.
Fortrengningsprosessen er mye mer komplisert for en gass i ikke-likevekt enn for en gass i likevekt. Blant effekter relatert til sammensetning som påvirker den endelige utvinningsgraden, er fordampning av olje, tetthetsvariasjoner og endringer i grenseflatespenningen mellom gass og olje.
Flere gasser i ikke-likevekt er blitt anvendt som injeksjonsgasser i simuleringsstudier, fra nitrogen (N2) til ulike hydrokarbongasser (HC-gasser) og CO2-blandinger.
Funn tyder på at bruk av slike gasser kan ha et stort potensial for økt oljeutvinning, og resultatene understøttes av laboratorieeksperimenter.
