Fokus har vært å klassifisere bergartene i Asmari-formasjonen basert på deres fossilinnhold (biostratigrafi), datering av sedimenter (inklusiv datering med strontiumisotop) og fortolkning av avsetningsmiljøet de ble dannet i.
Av de ulike gruppene kalkholdige mikrofossiler (muslinger) har det vist seg at den store bestanden av større foraminiferer (encellede marine organismer) har fungert best for disse formålene.
Det er også gjennomført forstudier på fossile planterester og nannofossiler (svært små kalkholdige marine fossiler), men den relativt høye energien i det grunne marine Asmari-miljøet har forhindret omfattende preservasjon unntatt mot bunn av formasjonen.
Til tross for denne lille begrensningen har detaljerte brønnstudier resultert i etablering av robust tids- (krono-) og bergartsstratigrafi med høy oppløsning.
Dette er vanligvis tilstrekkelig for predikering av reservoaregenskaper i sandsteinsreservoar.
Produksjon fra karbonat er imidlertid ofte avhengig av overliggende åpne sprekkenettverk. Fordelingen av disse er ekstremt vanskelige å forutsi og karakterisere, noe som også gjelder her.
Mye tid har derfor blitt brukt for å utvikle en sofistikert tilnærming til hvordan modellering av oppsprekking skal gjennomføres.
