Inversjon er en avansert teknikk som brukes til å hente ut kvantitativ informasjon om reservoarbergarter og væskeparametere fra seismiske data.
StatoilHydro har som første selskap implementert en sofistikert seismisk inversjonsteknikk for statisk reservoarkarakterisering og kvantitativ ”time-lapse” seismisk analyse.
Det finnes mange metoder, men en ny metode utviklet av StatoilHydro og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) har en rekke fordeler i forhold til konkurrentene.
Inversjon er en avansert teknikk som brukes til å hente ut kvantitativ informasjon om reservoarbergarter og væskeparametere fra seismiske data.
Teknikken er basert på bruk av seismiske “amplitude-vs.-vinkel”-data formulert i en (bayesiansk) statistisk sammenheng.
”Vinkel” refererer til hvordan vinklene mellom nedadgående og oppadgående seismiske bølger endres etter som avstanden (forskyvningen) mellom en seismisk kilde og påfølgende hydrofoner, øker.
Med denne metoden beregnes ulike seismiske parametere som igjen gjør det mulig å utlede porøsitet og andre statiske reservoaregenskaper. Resultatene kan også mates inn i databaserte 3D reservoarmodeller.
Den største fordelen ved denne metoden er at usikkerhetene kan kvantifiseres.
Løsningen har dessuten romlig kobling, dvs. at den kan kobles opp mot brønnloggobservasjoner av samme bergartsegenskaper og brukes i stokastisk modellering. A priori-kunnskap innen reservoargeologi kan også inkorporeres.
Metoden er testet med suksess på seismiske data fra det StatoilHydro-opererte Smørbukk-feltet for å forbedre porøsitetsprognosene, og tilpasset for ”dynamisk” reservoarovervåking ved bruk av 4D-seismikk.
Produktene fra 4D seismisk inversjon er datakuber over endringer i trykk- og væskemetning som er oppstått en viss tid etter at et felt er satt i produksjon.
