En detaljert rekonstruksjon av den Cenozoiske sekvensen i Norskehavet brukes som grunnlag for letemodeller og prospektanalyser.
En nitid fortolkning av historikken i hele den Cenozoiske lagserien mellom 63oN og 68oN er nå ferdigstilt (dvs. de sedimentene som er blitt avsatt i løpet av de siste 65 millioner årene).
Særlig har det vært viktig å identifisere tektoniske hendelser og endringer i bassengets fysiografi, som vil ha hatt innvirkning på hydrokarbonenes dannelse og migrasjon, samt plassering og oppbygging av eventuelle sandsteinsreservoar.
Den nesten totale mangelen på Cenozoiske sedimenter på det norske fastlandet like ved siden av, tyder på at det har vært flere faser med heving og erosjon.
De fleste av disse dynamiske endringene har inntruffet som en reaksjon på at Norge og Grønland begynte å bevege seg bort fra hverandre under Eocen (ca. 50 millioner år siden), og at havet derfor fikk større plass.
Bortsett fra at man har funnet vesentlig ny kunnskap om hele området, var det spesielt to forhold av regional betydning som ble avklart:
- utviklingen av omfattende ukonformitet som reaksjon på sterk kompresjon som inntraff i midtre til sen Miocen (ca. 5-10 millioner år siden) og kan observeres over hele Nord-Atlanteren
- et tilsvarende synkende havnivå, som førte til at et stort deltasystem langs østkanten av Norskehavet – Moloformasjonen (brønn 6610/3-1) – beveget seg ut mot havet.
Skjematisk tverrsnitt av Norskehavets Cenozoiske sekvens. Her sees forholdene mellom de viktigste sedimentære enhetene.Merk at enhetene er projisert på tverrsnittet i illustrasjonsøyemed.
