StatoilHydros Linerle-prospekt er sannsynligvis det første i verden hvor informasjon fra havbunnslogging (SBL) har blitt brukt til å bekrefte tilstedeværende oljereservoar før boring.
Fire rekker med SBL-mottakere ble innkjøpt av ElectroMagnetic GeoServices (EMGS) i 2003 for å dekke Linerle-prospektet. En er tilknyttet den tørre brønnen 6608/11-3 l (Blåmeis) og en Nornefeltet. De to andre dekket Linerle-prospektet.
Basert på brønninformasjon i Norne-området var det forventet at potensielle hydrokarbonfylte reservoarintervall ville generere en resistivitet på omtrent 5 til 50 ohm/m, med et gjennomsnitt på 10 ohm/m for oljefylt sandstein av undre jura alder, som forutsett i Linerle-området.
Vannførende sandstein og overliggende sedimenter ble forventet å ha en resistivitet mellom 0,5 til 2,0 ohm/m.
De målte verdier for rekke 03 er vist på figuren (se pdf-fil) sammen med utstrekningen av det potensielle Linerle-reservoaret (som kartlagt med seismikk), som er vist med rød søyle.
Økningen i SBL-respons ble fortolket som en forandring i undergrunnens resistivitet.
Med utslag nær forutsett yttergrense for Linerle-prospektet, mente man at maksimumsverdiene skyldtes ansamlinger av hydrokarbon i et 50 til 100 meter tykt sandsteinslag av jura alder med ca. 10 ohm/m omtrent 1000 til 1500 meter under havbunnen.
Påfølgende boring påviste en 20 meter tykk oljekolonne på ca. 20 ohm/m på en dybde av 1275 meter.
