Dreieskiven er øverste del på svivelen. Den er utviklet av StatoilHydro og gjør det mulig for produksjonsskipet å rotere uavhengig av brønnstrømsrørene.
Dreieskiven er 26 meter bred på hoveddekket og smalner til 20 meter i diameter i sjakten.
Klaringen mellom dreieskiven og skipet er derfor bare 80 centimeter, så det er svært viktig at dreieskiven holder seg i midten av sjakten.
Dreieskiven er fortøyd, men dras rundt av skipet etter hvert som det roterer etter været.
Fortøyningslinene dras etter og skaper et rotasjonsmoment på dreieskiven.
Dreieskiven tåler et avvik på inntil 30 grader, men grensen har blitt satt til syv grader. Dersom avviket blir større, vil dreieskiven dreies tilbake til nøytral stilling, dvs. null grader i forhold til nord.
Brønnstrømmene føres fra bunnrammene i produksjonsrør og gjennom fleksible stigerør, som er lagt i lederør i dreieskiven. Stigerørene er hengt av på dekk.
Dreieskiven har 24 lederør for de 22 stigerørene, så det er to er i reserve.
Brønnstrømmene føres gjennom regulatorer som reduserer trykket fra 180 til 85 bar, og samles deretter i en manifold på dreieskiven før de fordeles mellom to rør som går til svivelen.
Enheten er montert sentralt på toppen av dreieskiven og transporterer brønnstrømmen til skipet, hvor den går inn i et tretrinns system for separasjon av olje, gass og vann.
De to innløpsseparatorene har et innløpstrykk på 85 bar, som faller til 25 bar i 2. trinns separatoren og 2,2 i tredje. Alle enhetene er flerfasede.
Når vannet og gassen er blitt fjernet, lagres råoljen.
Åsgard A kan prosessere om lag 200 000 fat daglig.
Publisert 2007-09-29, 15:36 CET | Oppdatert 2008-03-11, 07:55 CET