Fornøyd med framdriften: Arne S Bye, plattformsjef på Kristin. (Foto: Harald Pettersen StatoilHydro)
Kristin-feltet ligger 240 km utenfor kysten av Trondheim. Kristin er et gass- og kondensatfelt med 12 brønner på 240 til 320 meters havdyp. Feltet ble satt i drift i november 2005.
Plattformsjefen på Kristin, Arne Bye, snakker om omstillingsprosessen.
– Vi anslår at vi sparte 200 millioner kroner i driftskostnader første år som følge av integrerte operasjoner, sier han. – Første driftsår er normalt kostbart. Halvparten av besparelsene kom som følge av måten vi arbeider på. Resten er et resultat av anlegg er av bedre kvalitet, sier han. – Vi har en målsetting om null gasslekkasjer og det oppnådde vi.
StatoilHydro ønsket å bruke IO-metoder for å drive plattformen med lavest mulig bemanning ombord av sikkerhetsmessige årsaker, maksimere produksjonen og driftseffektiviteten og holde plattformen i best mulig teknisk tilstand. I dag er det 31 personer på plattformen til enhver tid. Minimumsbemanningen (for beredskapssituasjoner) er 27 personer. – Så vi er nær det absolutte minimum, sier Bye. Plattformen har to ledergrupper, en på land og en på plattformen. De er begge plassert i et samarbeidsrom og det er kontinuerlig videoforbindelse mellom rommene slik at ledergruppene kan se hverandre til enhver tid.
Operasjonsrommet for ledere offshore, som er kontinuerlig online med det landbaserte operasjonsrommet. Foto: Øyvind Hagen, StatoilHydro
Visker ut grensene
– Tradisjonelle skiller mellom arbeid og fritid forsvinner, sier Bye. – Vi hadde problem med en komplettering der det var en lekkasje. Som du kanskje gjettet skjedde dette klokken ti på fire en fredag ettermiddag, sier han. – Vi måtte samle en gruppe spesialister for å beslutte hva som skulle gjøres. Vi arbeidet til klokken 18 om ettermiddagen, startet tester og avtalte å møtes lørdag morgen klokken sju for å vurdere resultatene. Vi diskuterte ulike alternativer for å utføre en full test. Klokken 16 lørdag skulle jeg etter planene lage middag for venner hjemme.
– Så vi besluttet at vi på visse stadier av testprogrammet skulle motta tekstmeldinger. Når vi mottok disse, skulle vi sette oss ned ved datamaskinene for en ti minutters diskusjon om hva vi skulle gjøre. Dette ville avgjøre hvor lang tid interaksjonen ville ta. Med andre ord kunne jeg gjøre jobben min og lage middag samtidig. Det er en stor forbedring.
Bye sier at plattformen har oppnådd 98 til 99 prosents regularitet sammenlignet med 90 prosent oppetid på andre sammenlignbare Nordsjø-plattformer. Boringen var vanskelig, med brønner med opp mot 87 graders avvik (fra det vertikale), i reservoarer med høyt trykk og høy temperatur, fra en flytende borerigg.
– Statistisk sett får man en brønnkontrollssituasjon for annenhver brønn som bores i områder med høyt trykk og høye temperaturer. Vi opplevde ingen, sier han.
Nå er planen å utvikle en tilknytning til plattformen fra det nærliggende Tyrihans-feltet, uten ekstra personell. Dataverktøy har også vist seg meget nyttige for styring av vedlikeholdsoppgaver. – Normalt er det å holde oversikten over vedlikehold litt av en utfordring, sier han.
Prosjektteamet kan sørge for egen rekruttering og deretter sikre at alle de involverte er egnet for denne typen arbeid. – De må like å arbeide med mennesker, sier Bye.
Vi bruker uttrykket selvsynkronisering for å uttrykke at folk oppfordres til å arbeide selvstyrt, finne egne måter å løse problemer på, sier Bye. (Foto: StatoilHydro)
Samfunnsingeniører
– Vi ingeniører er gjerne overbevist om at vi kan ordne alt. Men det er en god ide å få inn folk fra andre arbeidsområder. Og vi innser at vi trenger en del samfunnsingeniører – antropologer, sier Bye med et smil.
Vidar Hepsø, sjefsforsker og prosjektleder i StatoilHydros forsknings- og utviklingsenhet, sier at selskapet la mye arbeid i å sikre at organisasjonen skulle fungere.
– Samhandling mellom folk er veldig viktig fordi dette fremmer felles forståelse, sier han. Vi bruker uttrykket selvsynkronisering for å uttrykke at folk oppfordres til å arbeide selvstyrt, finne egne måter å løse problemer på, i stedet for å vente på instruksjoner.
– For at selvsynkronisering skal fungere må man ha felles oppfatning av målene, en felles forståelse av forholdene og en høy grad av tilgjengelig informasjon, sier Hepsø. –Tillit er meget viktig.
– Vi trenger samordning, men må også tilrettelegge for selvsynkronisering.
Dette førte til en miljøendring på plattformen. – Man går fra å bli instruert til å bli mer deltagende, sa han. – Vi fikk en vellykket integrasjon av drift- og vedlikeholdsteam.
– Plattformvedlikeholdsteamene ønsket mer ledelsesstøtte, sier Hepsø. – De ønsket å bruke IO for å forbedre samarbeidet med spesialister på land.
– Det skjer mye nytt på plattformen nå, sier han., – Personellet har nøkkelkompetanse som lederne ikke nødvendigvis innehar, sier han. –Parallelle oppgaver planlegges og utføres nå av team på land og på sokkelen som har en kontinuerlig kommunikasjon med hverandreog felles forståelse av forholdene.
Denne artikkelen bygger på en presentasjon gitt av Arne S Bye, plattformsjef for StatoilHydros Kristin-felt og Vidar Hepso, sjefsforsker og prosjektleder hos Statoil forskning og teknologi, under IO-konferanse i Trondheim, Norge. Artikkelen ble først gitt ut i Digital Energy Journal nr. 9, november-desember 2007.
