Den to dagers lange foredragsturneen inngår i Kollegaprogrammet, som
er StatoilHydros program for sikkerhet gjennom adferd- og holdningsendringer.
I likhet med SAS Norge er oljeindustrien en operativ bransje med stor vekt på
sikkerhet. Alle i StatoilHydro-konsernet skal gjennomgå Kollegaprogrammet, som består av et strukturert og langsiktig aktivitetsprogram på hver arbeidsplass.
Jarle Gimmestad drar fra plattform til
plattform med sitt budskap om at solide
barrierer må til for å fange opp flyveres,
og andres, mange feil. «Den ufeilbarelige
flykaren» finnes ikke, konstaterer SASNorge-
kapteinen.
Tekst og foto: Gro Elin Hansen, SAS Norge
Jarle Gimmestad deltok i starten på Kollegaprogrammet i 2003 og har vært en del av det siden. Minnene om hans evner til å motivere en hel forsamling fikk plattformsjefene på Gullfaks til å invitere ham ut dit det virkelig gjelder, «ut i oljå». Etter en time i helikopteret er Jarle på plass på Gullfaks A. I kinosalen møter han 100 skiftarbeidere – kvinner og menn som arbeider i tøffe omgivelser.
– Vi kan ikke la være å ta en risiko. Da kunne vi pakket sammen flyene og
plattformene og lent oss trygt tilbake. Men vi kan ta en kontrollert og kalkulert risiko, sier Gimmestad.
En kjede av hendelser
I foredragene tar han ofte utgangspunkt i flyulykker fra ulike steder i verden. Svært ofte er disse eksempler på hva som skjer når menneskelige feil ikke fanges opp av systemet.
– Feil skjer som regel ikke av seg selv. Når noe skjer, er det som følge av en kjede av hendelser som har utviklet seg over tid. Dette gjelder i fl ybransjen så vel som i oljebransjen.
– Når folk gjør feil, har de som regel gjort det de trodde var riktig, basert på
den informasjonen de hadde til rådighet der og da. Vi må innse at «den ufeilbarlige fykaren» ikke finnes. «Human error is the downside of having a brain», sies det. I stedet må vi lage systemer som fanger opp feilene, systemer som er robuste nok til å tåle menneskelig feilhandling.
Barrierer er viktig
Ifølge Jarle Gimmestad gjør flyvere i snitt tre til fem feil i timen mens de er på jobb.Disse fanges opp av solide barriereverk, og feilene får dermed ikke alvorlige konsekvenser.
Oljearbeiderne nikker gjenkjennende til Jarles utsagn og trekker sammenlikninger til sin egen situasjon i Nordsjøen. Etter endt foredrag og mange positive tilbakemeldinger går turen til Gullfaks B.
På hver av de tre plattformene er det til enhver tid mellom 150 og 200 arbeidere.
De fleste arbeider i skift, fra kl. 07-19, og vice versa. To uker på, fire uker av. Når de to ukene er omme, er arbeiderne slitne. De bruker ofte flere dager på å komme tilbake i land-modus.
Menneskelig adferd avgjør
Gullfaks B-plattformen
(Foto: Øyvind Hagen, StatoilHydro)
På Gullfaks B møter vi Gunnar Holmefjord, som er HMS-koordinator for sikkerhet på Gullfaks-plattformene. Han er glad for at Jarle Gimmestad setter mennesket i det operative systemet i fokus.
– Ulykker skjer på arbeidsplassen på tross av regler og håndbøker. Den menneskelige adferden er avgjørende.
Vi er alle hverandres premissgivere. Det jeg gjør har innvirkning på det min kollega gjør, og så videre.
Holmefjord forteller at petroleumsselskaper i stor grad retter oppmerksomheten mot menneskelig adferd. Sikkerhet gjelder ikke bare skriftlige prosedyrer, men også det mentale hos medarbeiderne: – Det du har i hodet når du drar fra Flesland, tar du med deg ut i Nordsjøen.
På den siste dagen av foredragsturneen blir vi tatt imot av plattformsjef Karl
Inge Ulveseth på Gullfaks C.
– Vi har godt av faglig påfyll fra eksterne krefter. Selv om vi tilhører ulike
bransjer, har vi mye å lære av hverandre, sier Ulveseth.
Sjekklister er viktig
Både olje- og flybransjen preges av høyt sikkerhetsfokus og prosedyrer for enhver situasjon. Likevel kaster Jarle Gimmestad ut brannfakkelen «Synes dere vi har for mange prosedyrer?» Svaret fra salen er ikke entydig, men det skaper debatt.
En kar spør retorisk: – Når vi har prosedyrer, hvorfor skal vi da tenke selv?
Gimmestad medgir at dette er en utfordring. For ham er det viktig at sjekklistene
ikke er for lange. Blir de for lange, øker risikoen for å miste fokus.
– Spørsmålet dere – og våre flygende – må stille, er: «Hva kan bli følgen dersom vi mister et punkt i sjekklisten eller prosedyren? Hva er trusselen eller risikomuligheten i det jeg gjør nå?»
Karl Inge Ulveseth mener oljeindustrien har mye å lære av fl ybransjen når det
gjelder sjekklister og prosedyrer. – Flybransjen er kjent for å være gode på korte og konsise lister som kun inneholder det mest nødvendige. Vi høster
gjerne lærdom av dere, sier plattformsjefen.
Etter to dager offshore er Jarle Gimmestads turné over for denne gang.
Igjen sitter hundrevis av inspirerte og motiverte oljearbeidere. Om to uker avløses de av et nytt skift. Da er SAS-kapteinen på plass igjen, klar for nok en runde med mennesket i fokus.