Havets Kjemper
Dette er en forhåndsvisning av utskriften.
Gå tilbake til normal visning.

Havets Kjemper 

Leggingen av Langeled la beslag på verdens rørleggingskapasitet. De største rørleggingsfartøyene var i aksjon.

 Bilde

Rørleggingsfartøyet LB200 legger rørledning opp mot knutepunktet Sleipner. I august 2006 var rørledningen mellom Easington og Sleipner ferdig, og gass fra Nordsjøen kunne begynne å strømme til England.

I april 2005 ble de første rørbitene lagt på havbunnen. Spesialfartøyet LB200 startet leggingen av 44 tommers rør ved Sleipner-plattformen i Nordsjøen og sørover mot Easington.
 
I Easington måtte landfallet bearbeides nøye. Kystlinjen i denne delen av England er et økologisk sårbart område. Ustabile klipper og uvanlig høy erosjon som fjerner en til to meter av strandsonen hvert år, gjorde rørleggingen ekstremt krevende. 

Ingeniørene bygde en 400 meter lang tunnel under klippene i strandkanten som strekker seg fra en fangdam i strandsonen og inn til mottaksterminalen. Målet var å skape en stabil løsning som vil vare de neste femti årene. Deretter ble området fullstendig rehabilitert. I dag ser du ingen spor av anleggsarbeidet når du spaserer langsmed stranden.
 
Selve grøftingen i farvannet ble utført av verdens største mudringsfartøy JFJ de Nul. Gravearbeidet begynte en kilometer fra kysten, fordi utbyggingsteamet antok at havstrømmene ville føre med seg sand og dermed fylle igjen grøftene, hvis ikke rørene raskt ble lagt til hvile i grøften.

500 meter fra land, der havet begynte å bli grunnere, måtte den flatbunnede lekteren Tog Mor ta over rørleggingen fra LB 200. En enorm vinsj trakk så rørledningen det siste stykket opp på land. Rørledningen var kommet frem til endepunktet sitt.
 
Arbeidet i Easington omfattet også andre problemstillinger. Området har lenge vært benyttet av lokalbefolkningen til fiske etter fisk og krabber. Men garn og fiskeredskaper kan skade rørledningen. Derfor var det viktig å samarbeide med de lokale fiskerne om å finne alternativer til fisket i den berørte sonen.

Gjennom grundige forhandlinger kom partene frem til en løsning som passet de lokale fiskerne bra, og som sikret at gassen virkelig kunne strømme i fred langs havbunnen, uten fare for skader på rørene, på sin vei til mottaksterminalen i Easington, og videre inn i det engelske gassnettet.

Bilde

Solitaire ved Nyhamna.

Sommeren 2005 tok et av verdens største rørleggingsskip Solitaire fatt på oppgaven ved Nyhamna. En solid faststøpt vinsj med trekkkraft på 300 tonn halte røret fra Solitaire, som befant seg ute i fjorden, inn til tomta der prosessanlegget i dag står. Deretter begynte Solitaire å legge rørledningen sørover. Det var en kjempeoppgave.
 
De seks sveisestasjonene, som strekker seg fra baug til akterstavn på skipet, sveiset rørene sammen innvendig og utvendig. Deretter ble det lagt på et beskyttelsesbelegg. Før rørene forsvant i havdypet ble sveisen nøye kontrollert med ultralyd. De 400 kvinner og mennene ombord på skipet har kapasitet til å sammenføye opptil 400 rør i døgent. Det tilsvarer nesten fem kilometer.
 
Fartøyet Acergy Piper (LB 200) fortsatte leggingen sørover over norskerennen og videre mot Sleipner. Til slutt møttes rørledningene, ved knutepunktet Sleipner, der også leggefartøyet Solitaire bidro med en del av rørleggingen for å ferdigstille den nordlige delen av Langeled.


 

There is no Web named "/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/OrmenLange".
at Microsoft.SharePoint.Library.SPRequestInternalClass.OpenWebInternal(String bstrUrl, Guid& pguidID, String& pbstrRequestAccessEmail, UInt32& pwebVersion, String& pbstrServerRelativeUrl, UInt32& pnLanguage, UInt32& pnLocale, String& pbstrDefaultTheme, String& pbstrDefaultThemeCSSUrl, String& pbstrAlternateCSSUrl, String& pbstrCustomizedCssFileList, String& pbstrCustomJSUrl, String& pbstrAlternateHeaderUrl, String& pbstrMasterUrl, String& pbstrCustomMasterUrl, String& pbstrSiteLogoUrl, String& pbstrSiteLogoDescription, Object& pvarUser, Boolean& pvarIsAuditor, Int32& plSiteFlags) at Microsoft.SharePoint.Library.SPRequest.OpenWebInternal(String bstrUrl, Guid& pguidID, String& pbstrRequestAccessEmail, UInt32& pwebVersion, String& pbstrServerRelativeUrl, UInt32& pnLanguage, UInt32& pnLocale, String& pbstrDefaultTheme, String& pbstrDefaultThemeCSSUrl, String& pbstrAlternateCSSUrl, String& pbstrCustomizedCssFileList, String& pbstrCustomJSUrl, String& pbstrAlternateHeaderUrl, String& pbstrMasterUrl, String& pbstrCustomMasterUrl, String& pbstrSiteLogoUrl, String& pbstrSiteLogoDescription, Object& pvarUser, Boolean& pvarIsAuditor, Int32& plSiteFlags) at Microsoft.SharePoint.SPWeb.InitWebPublic() at Microsoft.SharePoint.SPWeb.get_ServerRelativeUrl() at Microsoft.SharePoint.Publishing.CachedArea.GetAreaId(SPWeb web) at Microsoft.SharePoint.Publishing.PublishingWeb.get_PagesListId() at Microsoft.SharePoint.Publishing.PublishingWeb.GetPublishingPages() at Statoil.WCW.WebParts.SinglePagePromotionWebPart.GetPromotion() at Statoil.WCW.WebParts.SinglePagePromotionWebPart.Render(HtmlTextWriter writer) at Statoil.WCW.WebParts.BaseWebPart.RenderWebPart(HtmlTextWriter writer) at Statoil.WCW.WebParts.PolicyInterceptableWebPartBase.Render(HtmlTextWriter writer)
Publisert 2007-09-30, 16:52 CET
TIPS EN VENN

TIPS EN VENN

StatoilHydro | N-4035 Stavanger Norway | Tel: +4751990000 | Fax: +4751990050 | Copyright © StatoilHydro | Juridiske betingelser | Personvern | Om denne siden | Tilbakemelding