Et stort puslespill 

Langeled-rørledningen skal ta gassen fra Aukra, når ventilene åpner i oktober 2007, til Easington via Sleipner. Det er verdens lengste undersjøiske rørledning på hele 1200 kilometer. Et vanlig rutefly ville brukt to timer på strekningen.

Da ulike alternativer for rørledningen ble utarbeidet, var en viktig grunn til at ledningen ble knyttet sammen via Sleipner blant annet at det gir mulighet for å blande inn litt av gassen fra Sleipner og Troll i gasstrømmen til England for å møte spesifikasjonen for leveransen i England. Der er komfyrer og ovner kalibrert for en tørrere gass. Når gass fra de to andre store gasskildene på norsk sokkel blandes inn, blir spek’en riktig justert.
 
Selve leggingen la beslag på verdens rørleggingskapasitet. Hele én million tonn stål, en million tonn betong og 25.000 tonn armeringsjern gikk med til lage den enorme rørledningen. Rørene er laget i karbonstål og veggene er 25 – 34 mm tykke. De er bygget for å vare lenge. Gjennom 50 år kan de forsyne England med gassen.
 

Måløy ble benyttet som lagringsplass for rørene.  60 000 rør måtte mellomlagres på tre steder i Norge og England.

I juli 2004 tok Bredero Shaw fatt på oppgaven med å klargjøre de 100 000 rørbitene. Hver eneste måtte males innvendig for å hindre korrosjon. Deretter ble de vektbelagt med asfalt og betong, slik at de ikke skal flyte opp når gassen begynner på sin lange ferd til komfyrer og ovner hos britene.
 
Det var en logistisk utfordring å få lagt alle biter på plass i tide. Hver fjerde dag ankom skip fra Japan og Europa med nye stabler av 12-meter lange rør. Etter at rørene var ferdigstilt måtte 60 000 rør mellomlagres i Hartlepool på østkysten av England, ved Måløy og på Sotra basen. Fire norske rederier var engasjert for å frakte rørene mellom Farsund, mellomlagringsplassene og til sist ut til leggingsfartøyene.
 
Men behandlingen av rørene utgjorde også en stor utfordring når det gjaldt HMS: Hvert rør på tyve tonn skulle løftes minst 20 ganger! For hvert av de til sammen to millioner løftene måtte oppmerksomheten fra menneskene på anlegget i Farsund og ute på fartøyene være på topp. Som byggherre sto Statoil/Hydro-teamet for oppfølgingen av sikkerhetsarbeidet. Et nært samarbeid mellom teamet og mellom 300 – 400 ansatte ga oppløftende resultater. Faktisk blant de beste vi har hatt på denne type operasjoner, forteller Solberg.