Kunne havbunnen på Ormen Lange-feltet tåle en fullstendig undervannsutbygging? Omfattende undersøkelser la grunnlaget lagt for en dristig beslutning.
Undervannslandskapet på Ormen Lange ble undersøkt i minste detalj av autonome undervannsfarkoster .
(Foto: StatoilHydro)
Einar Kilde begynte å jobbe i Ormen Lange-prosjektet sommeren 2003. Da hadde prosjektet vært gjennom en kreativ fase der ulike konsepter for utbygging ble vurdert.
Disse inkluderte løsninger for å bygge ut feltet med undervannsinstallasjoner, så vel som bruk av tradisjonell plattform. Det var også åpent hvorvidt gassen skulle føres til land for prosessering, eller om den skulle transporteres i rør rett til England.
I tidlige faser av denne typen prosjekter, er det viktig å ha stor fleksibilitet, forteller Kilde, slik at de gode ideene kan få rike vekstvilkår. Dermed øker sjansene for at vi finner frem til de beste utbyggingsløsningene.
Innovasjonsfasen avsluttes ved det såkalte DG3 (”decision gate”), som er en milepæl i beslutningsprosessen da man foretar det endelige valget av utbyggingsløsning.
Deretter løftes prosjektet inn i et annet spor. Nå skal utbyggingssøknaden utredes i dybden, alle steiner skal vendes på, det skal avgjøres om prosjektet er lønnsomt. Og da kreves en annen måte å jobbe på enn de tidlige fasene.
Kilde kom inn da Plan for utbygging og drift (PUD) skulle ferdigstilles og presenteres for Stortinget, partnerne og selskapets toppledelse. De var kommet frem til DG4. Det var nå den endelige beslutningen om utbygging skulle tas.
Undervannslandskapet på Ormen Lange er røft.
(Foto: StatoilHydro)
Et av de spørsmålene som måtte avklares før utbygging kunne skje, var om havbunnen var stabil. For 8000 år siden raste nemlig grunnen ut og skapte en bratt forkastning nede på havbunnen. Tsunami-bølgene som ble utløst var så kraftige at de har satt spor av seg så lang borte som i Skottland.
Vi engasjerte verdens ledende eksperter som brukte flere år på å foreta omfattende undersøkelser, forklarer Kilde. Og konklusjonen var entydig. Havbunnen var solid og kunne godt tåle en slik utbygging.
Da vi leverte PUD’en var vi rimelig sikre på at det dreide seg om et godt gjennomførbart prosjekt, forteller Kilde. Allikevel var det et høydepunkt da PUD’en ble godkjent 2. april 2004. Nå var det bare å sette igang
Publisert 2007-10-01, 00:43 CET | Oppdatert 2008-08-05, 14:41 CET