Overraskelsen

Bjørn Rasmussen og leteteamet følte de var på sporet av noe stort. Men ny informasjon fra seismikkskipene brakte skuffende nyheter.

Bilde fra en seismisk undersøkelse.

(Foto: StatoilHydro)

Bjørn Rasmussen og leteteamet trengte mer seismikk for å bedre kunne anslå størrelsen og omfanget av potensielle gassvolumer med større grad av sikkerhet. Hydro inngikk en avtale med Western Geco om videre seismikkundersøkelser.

Våren 1992 kom seismikkskipet tilbake med nytt, mer fullstendig materiale til teamet. Vi var voldsomt gira, forteller Rasmussen. Vi følte vi hadde noe svært mellom hendene.

Men så kom nedturen – det var ikke en eneste feltflekk å finne på den nye seismikken.

Vi fikk hakeslepp, forteller Rasmussen. Det var et slag i ansiktet. Vi hadde ventet å få våre tidlige analyser bekreftet. Hadde vi virkelig tatt feil? Men så tok vi en titt til på materialet. Kunne det tenkes at flekkene rett og slett hadde forsvunnet i bearbeidingen av seismikken, at de var prosessert bort?

Og dermed måtte teamet gå gjennom prosesseringen enda en gang før de kunne fastslå at flekkene faktisk var der. Det var gass i Ormen Lange. Og ikke så rent lite heller.

Det kan være vanskelig å bruke seismikk på en skikkelig måte. Det er kompliserte data. Det trengs ulike typer kompetanse – geofysikk, geologi, reservoarforståelse – for å knekke de vanskeligste nøttene.

Hydros utforskningsteam var satt sammen av folk med ulik bakgrunn og personligheter som matchet hverandre bra. En av de viktigste årsakene til at prosjektet lyktes med å finne Ormen Lange-gassen. De hadde fraristet bassenget dets største hemmelighet.

Les resten av historien her

Den store testen

Troen på Ormen Lange sto fjellstøtt etter en ny bearbeiding av seismikken. Tiden var inne for den store virkelighetstesten: Leteboring.

There is no Web named "/no/OurOperations/ExplorationProd/ncs/OrmenLange".
at Microsoft.SharePoint.Library.SPRequestInternalClass.OpenWebInternal(String bstrUrl, Guid& pguidID, String& pbstrRequestAccessEmail, UInt32& pwebVersion, String& pbstrServerRelativeUrl, UInt32& pnLanguage, UInt32& pnLocale, String& pbstrDefaultTheme, String& pbstrDefaultThemeCSSUrl, String& pbstrAlternateCSSUrl, String& pbstrCustomizedCssFileList, String& pbstrCustomJSUrl, String& pbstrAlternateHeaderUrl, String& pbstrMasterUrl, String& pbstrCustomMasterUrl, String& pbstrSiteLogoUrl, String& pbstrSiteLogoDescription, Object& pvarUser, Boolean& pvarIsAuditor, Int32& plSiteFlags) at Microsoft.SharePoint.Library.SPRequest.OpenWebInternal(String bstrUrl, Guid& pguidID, String& pbstrRequestAccessEmail, UInt32& pwebVersion, String& pbstrServerRelativeUrl, UInt32& pnLanguage, UInt32& pnLocale, String& pbstrDefaultTheme, String& pbstrDefaultThemeCSSUrl, String& pbstrAlternateCSSUrl, String& pbstrCustomizedCssFileList, String& pbstrCustomJSUrl, String& pbstrAlternateHeaderUrl, String& pbstrMasterUrl, String& pbstrCustomMasterUrl, String& pbstrSiteLogoUrl, String& pbstrSiteLogoDescription, Object& pvarUser, Boolean& pvarIsAuditor, Int32& plSiteFlags) at Microsoft.SharePoint.SPWeb.InitWebPublic() at Microsoft.SharePoint.SPWeb.get_ServerRelativeUrl() at Microsoft.SharePoint.Publishing.CachedArea.GetAreaId(SPWeb web) at Microsoft.SharePoint.Publishing.PublishingWeb.get_PagesListId() at Microsoft.SharePoint.Publishing.PublishingWeb.GetPublishingPages() at Statoil.WCW.WebParts.SinglePagePromotionWebPart.GetPromotion() at Statoil.WCW.WebParts.SinglePagePromotionWebPart.Render(HtmlTextWriter writer) at Statoil.WCW.WebParts.BaseWebPart.RenderWebPart(HtmlTextWriter writer) at Statoil.WCW.WebParts.PolicyInterceptableWebPartBase.Render(HtmlTextWriter writer)

Publisert 2007-09-30, 16:36 CET

TIPS EN VENN

Utskriftsvennlig