Kvinner og menn fra over femti nasjoner har bidratt til å bygge et av Norges største prosessanlegg for gass.
Terje Uthus, prosjektleder for byggingen av landanlegget, sammen med noen av de mer enn 20 000 kvinner og menn som har lagt ned arbeid på tomta.
(Foto: StatoilHydro)
Når de første gassmolekylene begynner å strømme inn i prosessanlegget på Nyhamna, kommer de nærmest til dekket bord. Fra første dag blir de mottatt av ansatte som har lang erfaring i å drive anlegget. Som allerede for mange år siden visste hvordan anlegget kommer til å se ut. Og som kjenner hver eneste krik og krok.
For med avansert tredimensjonal datamodellering – såkalt 3D CAD – har vi blitt kjent med anlegget til minste detalj. Vi kjenner svingradiusene på kranene, avstandene mellom installasjonene, størrelsen på tankene.
Og operatørene har trent i simulatorer som er så realistiske at de ikke vil se forskjell den dagen de kommer på jobb. For kontrollrommet de trente i er helt likt, informasjonen de mottok helt lik og programvaren de arbeidet med helt lik.
Slik at alt skal gå som smurt når gass, vann og kondensat siver inn i væskefangeren, første stopp på turen gjennom prosessanlegget. Slik at jobben er gjort bare 12 minutter senere, da den rensede og komprimerte gassen kan begynne på sin lange reise til Englands østkyst.
God planlegging, er prosjektleder Terje Uthus første svar på spørsmålet om hva som har vært de viktigste suksesskriteriene i utbyggingen av landanlegget i Aukra. Siden det første spadetaket på Nyhamna i april 2004, har han vært ansvarlig for utbyggingen av prosessanlegget.
Det gjelder å komme riktig ut fra hoppet, forklarer han. For å få til det må du dele prosjektet inn i håndterbare enheter, og samtidig holde et skarpt fokus på grensesnittene mellom dem. Prosjektstrukturen må være oversiktlig og definere klare roller og ansvarsfordeling.
Den store utfordringen er selve størrelsen på landanlegget. Det gjør det krevende i forhold til prosjektstyring. Det er et stort område som er bygd ut. Mange mennesker har kjørt, festet jern, støpt, montert. Et enormt antall komponenter er bragt inn og satt sammen.
Produksjon av utstyr har foregått på over tyve steder i Europa – og anlegget er delvis tegnet i India. Alle aktivitetene er avhengig av at at noen andre har gjort jobben sin. Forsinkelser ett sted, skaper forsinkelser en rekke andre steder, slik ringene brer seg utover når du kaster en stein i vannet.
Og det er å sørge for at alt går som planlagt, de tusenvis av små og store oppgaver, som har vært den store utfordringen i byggingen av landanlegget.
Det må stemme hele tiden. Ellers blir noen stående og vente. Og med opp til 3500 kvinner og menn i arbeid på en gang, må alt flyte jevnt. Slik at du ikke risikerer at du plutselig har 200 forskalings-snekkere som ikke får kommet i gang med arbeidet fordi stillasene ikke er ferdig montert, for eksempel. Logistikken må være like presis som et urverk.
