I over 20 år har StatoilHydro vært en viktig leverandør av olje fra Norge til USA og Canada. Nå skrives et nytt kapittel i selskapets historie som innebærer økende mengder egenproduksjon fra olje- og gassfelt til havs og på land både i USA og Canada. Dessuten er selskapet i ferd med å ta de første skritt som lete-operatør i Alaska gjennom tildeling av nye lisenser. I tillegg er leveranser av LNG fra Snøhvit til USA kommet i gang.
Mexicogolfen
Gjennom kjøp av lisenser og selskaper har StatoilHydro bygd opp en portefølje i den amerikanske delen av Mexicogolfen som gjør selskapet til den fjerde største aktøren på dypt vann i dette området. I dag produseres det 20 000 fat oljeekvivalenter per dag fra Mexicogolfen. Produksjonen vil øke betydelig i årene framover.
Det var med erfaring fra grunt vann at de første oljeleterne kom til den norske delen av Nordsjøen midt på 1960-tallet og fant olje. I løpet av få tiår bygde Norge opp stor kompetanse innenfor oljevirksomhet til havs. Med erfaring fra noen av industriens mest krevende utviklingsprosjekter på norsk sokkel, tar nå StatoilHydro fatt på de ekstremt vanskelige reservoarene på dypt vann i Mexicogolfen.
I år og neste år får selskapet levert to nye, flytende leteenheter som representerer den mest avanserte teknologien verden hittil har sett. Disse skal settes inn i Mexicogolfen.
Lovende
StatoilHydro deltar i dag i halvparten av de tolv største funnene som er gjort utenfor den amerikanske golfkysten. 2008 ble innledet med at det kunne annonseres et nytt funn, Julia, på 2 000 meters vanndyp. Brønnen ble boret til en total dybde av 9 500 meter. Boringen er et resultat av en leteavtale som ble inngått med ExxonMobil i 2005.
– Dette er et lovende oljefunn, sier Helen Butcher, StatoilHydros letedirektør for Mexicogolfen.
Funnet bidrar til å styrke StatoilHydros posisjon i Walker Ridge-området, der selskapet er en betydelig rettighetshaver, og bekrefter selskapets tro på dette området.
StatoilHydro deltar i utviklingen av ytterligere to betydelige funn i samme område, Jack og St. Malo. Planen er at begge settes i produksjon etter 2013.
I begynnelsen av desember kunngjorde StatoilHydro dessuten at det var gjort et funn ved West Tonga i Green Canyon. Aktivitetene understreker selskapets strategi for å bygge opp et nytt, viktig produksjonsområde i Mexicogolfen framover.
Stort potensial
Myndighetsorganet Mineral Management Services (MMS) anslår reservepotensialet på dypt vann til over 50 milliarder fat. I jakten på disse energiressursene har StatoilHydro posisjonert seg i fremste rekke. Selskapets erfaringer og teknologi fra norsk sokkel er i aller høyeste grad relevant også i denne delen av verden.
I tillegg til store vanndyp ligger reservoarene i Mexicogolfen dypt nede i havbunnen, og geologien er meget komplisert. Tykke lag av salt ligger over reservoarbergartene, noe som gjør det vanskelig å oppdage forekomstene av olje og gass med de seismiske undersøkelsene. Reservoarbergartene er dessuten svært kompakte slik at det er utfordrende å oppnå en høy utvinningsgrad for olje og gass.
Kan bidra
– Vi er kjent som et selskap som får mye ut av reservene og som evner å håndtere meget kompliserte utbyggingsprosjekter. Disse erfaringene vil være våre viktigste bidrag til økt produksjon og verdiskaping i dypvannsområdene i Mexicogolfen. Kompleksiteten til tross; vi mener at vi har noe å bidra med her, og det er mitt klare inntrykk at StatoilHydro er et selskap som blir sett på med respekt, sier Øivind Reinertsen.
Han er sjef for StatoilHydros virksomhet i Nord-Amerika.
Randy Perry er en av de amerikanske medarbeiderne ved StatoilHydros kontor i Houston. Han har blant annet ansvaret for å følge opp selskapets eierandeler i Tahiti-feltet som settes i produksjon i 2009. Perry er tredjegenerasjons oljemann, og han har arbeidet i oljeindustrien i tretti år. Om mulighetene i Mexicogolfen sier han:
– Det er mange fat olje å finne langt der ute, men det vil kreve mye kreativitet å finne og utvikle den oljen.
Vekst
Sammen med økt aktivitet i Mexicogolfen vil det også skje en vekst i bemanningen ved selskapets kontor i Houston. I dag teller organisasjonen nærmere 250 personer. Det vil bli en betydelig økning av antall ansatte i de kommende årene. Rekrutteringen vil i hovedsak skje i det lokale arbeidsmarkedet i Houston, og det vil bli et stort behov for fagfolk med erfaring fra dypvannsoperasjoner i Mexicogolfen.
StatoilHydro vurderer den amerikanske delen av Mexicogolfen som et av de mest interessante leteområder i verden som i dag er åpent for oljeindustrien. De ytre rammebetingelser er preget av politisk og økonomisk stabilitet og forutsigbarhet. Dessuten ligger olje- og gassfeltene like i nærheten av verdens største energimarked.
Det amerikanske markedet
StatoilHydro har siden midt på 1980-tallet vært en viktig leverandør av olje fra Nordsjøen til USA og Canada. Selskapets oljesalg skjer fra Stamford i Connecticut. I løpet av de siste tjue årene har dette kontoret hatt ansvaret for å selge tre milliarder fat olje og produkter til det nordamerikanske markedet.
I årene framover vil StatoilHydro også kunne levere olje til USA fra kildene i Mexicogolfen. Selskapet ser også på sin satsing på oljefelt utenfor kysten av Brasil, og de store oljesandreservene i Canada, som relevante med tanke på framtidige oljeforsyninger til det amerikanske markedet. Selskapets oljeproduksjon i Venezuela ligger også gunstig til i forhold til forsyninger til det amerikanske markedet.
I årene framover vil StatoilHydro også levere store mengder gass i form av LNG fra Snøhvit-feltet utenfor kysten av Nord-Norge og terminalen på Melkøya i verdens nordligste by Hammerfest. LNG-anlegget på Melkøya er Europas første i tillegg til å være verdens nordligste. LNG fra Snøhvit vil bli levert til det amerikanske markedet via terminalen i Cove Point i Maryland. Her har StatoilHydro skaffet seg tilgang til en årlig importkapasitet på 10,4 milliarder kubikkmeter. Veksten i LNG-markedet antas å bli betydelig i årene framover, og StatoilHydro er godt posisjonert med hensyn til å kunne ta del i disse markedsmulighetene.
