Olje, svette og muskler i spenn. Prøveboringsriggen er innhyllet i damp, og det er minus 15 grader celsius i lufta. Trente hender jobber raskt på boredekket. Pang! Et nytt rør kobles til, og borekronen drives videre 400-500 meter under bakken. Vi er på en av tolv rigger som jobber døgnet rundt. Nærmere 700 personer arbeider på StatoilHydro Canadas vinterprogram, som innebærer å bore 150 brønner på tre måneder.
StatoilHydro Canada har fire store lisensområder i skogene i Athabasca-regionen i Alberta: Leismer, Corner, Hangingstone og Thornbury. Til sammen rommer de rundt 2,2 milliarder fat tungolje. Urbefolkningsgruppen Chipewyan Dene, som bor i området, har gitt prosjektet navnet Kai Kos Dehseh. På deres språk betyr det «Red River Flowing».
Vi er på tur med Wendy Gaucher-Bigcharles, en av StatoilHydro Canadas samfunnskontakter for lokalbefolkningen i området. Hun forteller at på Chipewyan Dene-folkets språk er Kai Kos Dehseh også navnet på elva som bukter seg gjennom lisensområdene, og som av mange kalles Christina River.
En god nabo
Boringen er over. Dampen og støyen har lagt seg, og seks menn klatrer ned fra riggen. Wayne Krueger er en av dem med færrest logoer på hjelmen. Han har bare jobbet tre dager på rigg og er med på StatoilHydro Canada sitt traineeprogram for lokalbefolkningen i området.
– Dette betyr mye for meg. Både jeg og kona har fått jobb på rigg, og vi synes begge at det går veldig bra. Det kan være hardt arbeid, men jeg trives, sier Krueger.
En av jobbene til Gaucher-Bigcharles, som selv er fra urbefolkningsgruppen Cree i Alberta, er å utvikle traineeprogram og legge til rette for at unge fra lokalsamfunnene kan få arbeid.
- Å gi meningsfulle jobbmuligheter til lokalbefolkningen er det StatoilHydro Canadas slagord, «å være en god nabo» handler om, sier hun.
Det er blitt mange turer ut i skogen siden hun startet i North American Oil sands Corporation (NAOSC) for snart tre år siden. Den gang var NAOSC operatør for oljesandlisensene som strekker seg over et område på 1 110 kvadratkilometer. Våren 2007 ble selskapet kjøpt opp av Statoil. Siden fusjonen med offshoreenheten, opprinnelig eid av Hydro, er det nye navnet StatoilHydro Canada Ltd.
Vokser i Canada
Geir Jøssang, landsjef for StatoilHydro Canada Ltd.
– Det vi opplever i Canada er en trippelintegrasjon, sier Geir Jøssang, landsjef i Canada. Han sitter i et høybygg i Calgary, i det som var de gamle lokalene til NAOSC. Nå har StatoilHydro Canada leid flere etasjer i bygget, og i løpet av våren flytter også kollegaene fra tidligere Hydro Offshore Exploration and Production inn.
Hydro Exploration and Production etablerte seg i Canada i 1996 og fikk blant annet eierandeler i to produserende felt til havs, utenfor østkysten av New Foundland og Labrador. I dag står selskapets produksjonsandel fra Terra Nova og feltet Hibernia til sammen for en produksjon på rundt 24 000 fat olje per dag.
Jøssang forteller at før fusjonen var dette en av Hydros største inntektskilder internasjonalt. Da Statoil begynte å vurdere Canada, var det imidlertid oljesanden som lokket. Grunnlaget var selskapets tungoljeerfaringer i Venezuela og evnen til å gjennomføre store prosjekter i utfordrende omgivelser, basert på avansert teknologi.
- Oljesanden er tilgjengelig, det er relativt stabile skatte- og avgiftsmessige rammevilkår, og vi er nærmeste nabo til verdens største forbrukermarked av petroleumsprodukter. Stor produksjon til havs, med ytterligere potensial, kombinert med vårt solide fotfeste i oljesand, gjør Canada til et stort framtidig vekstområde for StatoilHydro, sier Jøssang.
Ikke gruvedrift
Vi har forlatt de høyreiste boretårnene og står på en stor, kvadratisk lysning i skogen; tomten for Leismer-prosjektet. Leismer demonstrasjonsprosjekt er første fase i Kai Kos Dehseh-prosjektet. Prosjektet har møtt motstand i Norge, blant annet basert på bilder av gruvedrift i Canada. Disse gruvene ligger 150 kilometer nord for vårt lisensområde, og Jøssang understreker at oljesanden ikke vil bli hentet opp ved gruvedrift, men ved hjelp av en metode som kalles Steam Assisted Gravity Drainage (SAGD).
Metoden innebærer at horisontale brønner blir plassert i en bitumenbærende formasjon. I alt 22 horisontale brønnpar skal bores i forbindelse med oppstarten av prosjektet. Et prosesseringsanlegg skal generere vanndamp som føres ned i den øverste brønnen i hvert brønnpar. Vannet kondenserer og gjør bitumet, den seige oljen i oljesanden, flytende. Oljen renner inn i den nederste brønnen, og blandingen av vann og varm bitumen pumpes opp til overflaten. Her skilles vann og bitumen fra hverandre, vannet blir renset og brukt til ny dampproduksjon.
Leismer får en kapasitet til å produsere 20 000 fat tungolje per dag, mens den totale produksjonen fra de tre lisensområdene er forventet å bli 200 000 fat per dag mot slutten av neste tiår.
Miljøutfordringer
SAGD-metoden etterlater betydelig færre fotavtrykk i naturen enn gruvedrift, men prosjektet møter likevel utfordringer som tilgang til vann, areal og utslipp av CO2.
– Vi vil ikke bruke vann fra Athabasca-elva, men saltvann fra en dyp geologisk formasjon, som ikke brukes til andre formål, sier Jøssang.
Han presiserer at målet er å resirkulere alt vannet:
– Vi kommer til å bruke best tilgjengelige teknologi for å resirkulere vann, bruke det på nytt, samt redusere forbruket av vann. Dagens praksis er 90 prosent resirkulering. Vår målsetting er å oppnå 100 prosent, sier Jøssang.
Ambisiøs CO2-strategi
Det er produksjonen av damp som fører til utslipp av karbondioksid. Årsaken er at vi bruker naturgass til å fyre kjelene som lager damp. Metoden er energi-intensiv og CO2-utslippene vil bli høyere enn ved konvensjonell oljeproduksjon.
Før vi dro ut i skogen traff vi Per Markestad på kontoret i Calgary. Han er leder for bærekraftig teknologi og forteller at selskapets ambisjon på kort sikt er å redusere mengden damp som kreves for å varme opp oljesanden.
Et konkret eksempel på dette er et planlagt pilotprosjekt der det vil injiseres løsemiddel i dampen. Eksperimenter har vist at dette bidrar til å redusere viskositeten på bitumen, noe som igjen reduserer den nødvendige mengden damp.
– Dette kan redusere utslippene av karbondioksid betydelig fra oppstrømsproduksjonen, sier Markestad.
Han understreker at selskapet på lang sikt ønsker å delta i et prosjekt for fangst og lagring av karbondioksid i samarbeid med andre industrielle aktører og myndighetene i Alberta. StatoilHydro er med i en sammenslutning som samarbeider for å etablere et integrert nettverk for fangst og lagring av CO2 i Alberta.
StatoilHydros første oppgraderingsanlegg for tungolje skal etter planen bli «klargjort for fangst» i påvente av framtidig fangst og lagring av CO2. Dette er også i samsvar med ambisjonene til myndighetene i Alberta, som nettopp har gått ut med en klimaendringsstrategi som blant annet går ut på å fange 139 millioner tonn CO2 i året innen 2050.
Den langsiktige ambisjonen er klar for Per Markestad:
– Vår ambisjon er å redusere CO2-utslippene betydelig sammenliknet med den typiske utslippsintensiteten i dag, og vi har begynt på et omfattende prosjekt der vi vil studere alle muligheter for å redusere eller utlikne CO2-utslipp. Denne studien vil danne grunnlaget for vår CO2-strategi. Vi er seriøse i forhold til dette, og det er derfor vi må gjøre hjemmeleksen ordentlig før vi bestemmer oss for en handlingsplan.
Plattform for langsiktig vekst
Vegg i vegg på kontoret i Calgary sitter Marty Proctor, direktør for leting i StatoilHydro Canada. Han ble med over fra NAOSC og fortalte oss at de ansatte i selskapet alltid har vært opptatt av de miljømessige konsekvensene av tungoljeproduksjonen.
– Det betyr mye for oss at NAOSC er kjøpt opp av et selskap som også har sterkt fokus på dette, og som har midler til å sette planene ut i livet, sier han.
Akkurat nå krever vinterboringprogrammet og Leismerprosjektet mye av oppmerksomheten hans.
– Når våre oljesandlisenser har nådd platåproduksjonen på 200 000 fat per dag, vil de produsere i mange år. Dette er virkelig et prosjekt for langsiktig vekst i StatoilHydro, sier han.
Det blåser en iskald vind over tomten på Leismer, og hutrende kropper klatrer inn i pickupene igjen. Kort tid etter klatrer det lille flyet stødig opp mot nattehimmelen. Vi forlater enorme, vinterkledte skoger som skjuler en av verdens største forekomster av hydrokarboner. Men skogen rommer også en av nøklene til selskapets veksthistorie i Canada, mener Wendy Gaucher-Bigcharles:
– Vi er avhengige av et godt forhold til urbefolkningen. Det er selve grunnlaget for en god veksthistorie i Canada.