Forretningsområdet skal utvikle vekstposisjoner innen ny energi og er ansvarlig for forskning og utvikling.
StatoilHydro er verdens største operatør på havdyp over 100 meter og har betydelig erfaring med å takle de utfordringer som oppstår i værharde omgivelser. Likevel er det behov for å ta i bruk ny teknologi for å øke ressursbasen og oppnå maksimal produksjon. TNE har forskningssenter i Trondheim, Bergen og Porsgrunn i Norge og i Calgary i Canada. Noen av framskrittene vi har gjort de siste årene er presentert under.
Letevirksomhet
Det er gjort store framskritt når det gjelder geologisk kunnskap og geofysiske beskrivelser av letemuligheter og prospekter på dypt vann på Atlanterhavsmarginen, også for de områdene som ligger under tykke lag med salt.
Vi har også hatt god framdrift når det gjelder å utvide elektromagnetisk havbunnslogging fra todimensjonal til tredimensjonal og en kombinasjon av havbunnslogging og havbunnseismikk. Begge teknikkene har som formål å senke risikoen for tørre brønner ved å skille mellom petroleums- og vannbærende prospekter før selve boringen skjer.
En annen nyvinning er utviklingen av et verktøy for leting uten rigg, som borer seg vei ned til et prospekt. Denne nyvinningen kan bidra til å skaffe sanntidig geologisk informasjon til en lav kostnad i forkant av boring.
Økt oljeutvinning (IOR)
Vi har også noen av petroleumindustriens høyeste utvinningsgrader på norsk sokkel, noe vi har oppnådd gjennom å kombinere fagkompetanse på geologi og ingeniørfag og en djerv satsing på ny teknologi. Produksjonen av hydrokarboner fra en rekke felt på norsk sokkel (for eksempel Gullfaks) er allerede økt gjennom å bruke konvensjonell tidsfordelt firedimensjonal seismikk (gjentatte tredimensjonale undersøkelser over tid) - en teknologi vi er ledende på i bransjen. Vi har også kommet langt med å utvikle et firedimensjonalt seismisk overvåkingssystem (med Optoplan) basert på fiberoptisk teknologi.
Det gjøres også framskritt innenfor boring og brønnteknologi når det gjelder IOR. For eksempel gjør teknologi med boring og komplettering gjennom produksjonsrør at det er mulig å bore brønner sideveis fra hovedbrønnen for å få tilgang til lommer av ikke utvunnet olje og gass på modne felt. En optimal posisjonering av brønnen og boreretningen gjør det mulig å komme til mer fjerntliggende deler av et reservoar og bore produksjonsbrønner som ikke følger et enkelt spor. Fjernstyring av såkalte smarte brønner (inkludert flergrensbrønner) bidrar også til å øke den endelige utvinningsgraden.
Feltutbygging under vann og langdistansetransport
Vi er bransjeleder på havbunnsutbygging og nest størst på antall undervannsbrønner. Det skjer videre en gradvis overgang fra installasjoner på havoverflaten til havbunnsinstallasjoner. Disse framskrittene legger til rette for utbygging på svært dypt vann og baner vei for virksomhet i arktiske strøk, dersom de kan kombineres med flerfasetransport over lange distanser og trykkøkning.
I 2007 nådde vi tre milepæler innenfor havbunnsutbygging: Oppstart av produksjon på feltene Ormen Lange og Snøhvit og installasjon av verdens første fullskala undervannsseparator på Tordis, noe som gjør det til verdens første felt med havbunnsprosessering. Ved å fjerne produsert sand og vann fra brønnstrømmen på Tordis og deretter pumpe dette ned i undergrunnen, forventes det at utvinningsgraden kan økes fra 49 til 55 prosent.
Gassløsninger
I tillegg til oppstarten av LNG-anlegget på Snøhvit, har vi fullført arbeidet med å spesifisere større produksjonslinjer for LNG, såkalte tog, ved å bruke vår egenutviklede MFC©-teknologi (mixed fluid cascade liquefaction process). Det er også gjort framskritt med utforming av et flytende offshore LNG-anlegg for utbygging av gassfelt som det er teknisk vanskelig eller ulønnsomt å bygge ut med konvensjonell offshoreteknologi.
Vi har også hatt framdrift i arbeidet med omdanning av naturgass til flytende drivstoff (diesel) med høy kvalitet, og andre væsker. I samarbeid med partnerne PetroSA og Lurgi har vi utviklet vår egen prosessteknologi for GTL (gas to liquids), som for øyeblikket blir demonstrert på et anlegg i Mossel Bay i Sør-Afrika.
Karbonfangst på Mongstad
Når det gjelder tiltak mot utslipp av karbondioksid har vi inngått en avtale med regjeringen om å bygge et fullskalaanlegg for karbonfangst ved vårt raffineri på Mongstad. Etter det første utbyggingstrinnet vil anlegget ha en kapasitet på
100 000 tonn CO2 i året.
Denne første utbyggingen skal etter planen stå klar i 2011, ett år etter oppstarten av det planlagte kraftvarmeverket. Det består av et testsenter, som er et samarbeid mellom StatoilHydro, Dong Energy, Vattenfall, Shell og Gassnova SF. Det andre utbyggingstrinnet skal gi et fullskalaanlegg som er i stand til å fange CO2 både fra kraftvarmeverket og andre relevante utslippskilder ved eller rundt raffineriet.
Europeisk testsenter
Det er satt opp følgende mål for etableringen av et europeisk testsenter for CO2 på Mongstad:
- Demonstrere/kvalifisere og oppskalere høyrisikoteknologi/teknologiforbedringer i «post-combustion» karbonfangst (karbonat)
- Oppnå små forbedringer i teknologi i en generisk og fleksibel amintestenhet
- Bygge opp kunnskap hos samarbeidspartnerne for å realisere fullskalaprosjektet (utstyr, løsninger og resultater bør være mulig å øke til full skala)
- Iverksette et testanlegg for karbonfangstteknologi som kan brukes både på gassfyrte og kullfyrte kraftverk, der det blir tatt hensyn til de ulike samarbeidspartnernes behov (anvendelse, geografi)
- Måle og sammenlikne testresultater i forhold til referansetilfeller for å oppnå strategiske ambisjoner
- Utvikle og dele kunnskap og kompetanse om karbonfangstteknologi mellom samarbeidspartnere
- Skaffe kunnskap om kompetanse hos leverandører av karbonfangsteknologi, og etablere gode relasjoner til disse
Ny energi
Teknologiutviklingen i Ny energi skal støtte vår langsiktige strategi, mens kortsiktig vekst hovedsakelig er basert på anvendelse av eksisterende teknologi. Innenfor vindkraft er hovedsatsingsområdet utvikling av vindmøller som kan brukes til havs. Den flytende vindmøllemodellen Hywind, som har kapasitet på 2,3 megawatt, er testet med vellykket resultat.
Vi har også tilgang på andre typer teknologi for vindkraft til havs gjennom våre eierandeler i de norske selskapene Sway AS og ChapDrive AS.
I arbeidet med potensielle framtidige prosesser for syntetisk (andregenerasjons) biodrivstoff, har vi gjennomført en evaluering av BTL-teknologi (biomass-to-liquids) basert på biomasse fra skog. Studien er gjort i samarbeid med Norske Skog ASA og vil danne grunnlaget for en videre vurdering av BTL-teknologi.
Hydrogen, som i seg selv er en langsiktig løsning, danner også grunnlag for salg av teknologi for elektrolyse av vann hvor vi har en sterk markedsposisjon.
Vi vil fortsette produktutviklingen basert på vår elektrolyseteknologi med sikte på nye markeder for generering av hydrogen basert på fornybar energi.
Gjennom investeringene og ventureaktivitetene til Ny energi har vi fått kunnskap om ledende teknologi innenfor bølgekraft, tidevannskraft og utvikling av brenselceller.
StatoilHydros forskningsportefølje 2008
Forsknings- og utviklingsportefølje for 2008 er omstrukturert i fem programmer, noe som er i samsvar med vår teknologistrategi:
- Letevirksomhet (globale leteteknikker for rask identifisering av potensielle bassenger, bedre geofysiske beskrivelser av kompliserte geologiske miljøer, prediksjon og identifikasjon av mulige dypvannsprospekter, analyse av petroleumssystemer)
- Økt oljeutvinning (geofysisk kartlegging av gjenværende olje, bedre reservoarmodeller og utvinningsprosesser, autonom brønnstyring og nye borekonsepter)
- Nye utbyggingsløsninger (produksjon fra lavtrykksfelt, feltutbygging under vann og strømningssikring over lange distanser, teknologi for prosessering og transport av tungolje til havs)
- Verdikjeder for olje og gass (neste generasjon LNG-anlegg, ukonvensjonell prosessering av olje og gass, rørledningsløsninger for dypvannsområder og arktiske strøk, bedre utvinning av ekstra tung olje)
- Ny energi og nye ideer (karbonfangst og -lagring, fornybare energikilder og -bærere, styringssystemer for HMS, banebrytende teknologi)
