I 2007 har vi erfart at det å være pioner på iverksetting av ny teknologi
også kan føre til problemer og tilbakeslag. Problemer med kjølesystemet på
Snøhvit har ført til mer fakling og høyere CO2-utslipp enn forutsatt. I tillegg
har vi hatt et stort oljeutslipp i tilknytning til bøyelasting til skip fra
Statfjord A-plattformen i Nordsjøen.
Alle våre aktiviteter, enten det er leting etter olje og gass, bygging og drift av
anlegg, eller bruk av våre produkter, har potensial til å påvirke miljø og lokalsamfunn.
Påvirkningen kan skyldes utslipp, bruk av landområder og begrensede
naturressurser, trusler mot biologisk mangfold, kulturarv og menneskelig
helse og velferd. Virkningen på miljøet avgjøres av tilstanden til det området som er berørt, type aktivitet, hvilken teknologi som brukes og driftsstandardene.
Miljø og klima
FNs klimapanel (UN Intergovernmental Panel of Climate Change, IPCC) har skaffet bevis for at verden allerede lider under menneskeskapte påvirkninger på klimaet i verden. Klimaendringer er blitt en av de aller viktigste sakene på den politiske agendaen verden over. StatoilHydro erkjenner at det er en
sammenheng mellom bruk av fossilt brensel og menneskeskapte klimaendringer.
Vår klimapolitikk tar hensyn til:
• behovet for å bekjempe globale klimaendringer
• behovet for å øke innsatsen innenfor
fornybar energi og ren teknologi
• vår ambisjon om å opprettholde
StatoilHydros posisjon som bransjeleder
på bærekraftig utvikling
Pioner innenfor fangst og lagring av CO2
Vår erfaring fra mer enn ti års drift innenfor fangst og lagring av CO2 (CCS) på for eksempel Sleipner, har vært viktig i forhold til å vinne bred anerkjennelse globalt for CCS som en viktig måte å bekjempe drivhuseffekten på, og for politikk og regulering som kan legge til rette for storskalautvikling
av CCS.
Planleggingen av CO2-fangst i stor skala ved kraftvarmeverket på Mongstad er godt i gang.
Demonstrasjonsanlegget for CO2-fangst på Mongstad (TCM) går videre med nye industrielle partnere som overtar deler av eierinteressene fra staten
i dette industrisamarbeidet. Dette prosjektet er viktig for å kunne ta teknologiutviklingen for CO2-fangst opp på et nytt nivå.
Det å være en pioner på iverksetting av ny teknologi kan også føre til problemer
og tilbakeslag. På Snøhvit har oppstartsproblemer ført til mer fakling og utslipp
av CO2 enn planlagt. Det er søkt om utslippstillatelse for de økte utslippene.
Et av resultatene er at vi ikke kan oppnå planlagte utslippsreduksjoner fra fangst og lagring av CO2 i 2007. Prosjektet for fangst og lagring av CO2 og økt oljeutvinning på Halten, som vi hadde satt i gang i samarbeid med Shell International, ble avsluttet sent i 2007 ettersom det ikke var økonomisk gjennomførbart under dagens rammebetingelser.
Kompetanse og rådgivning
Fangst og lagring av CO2 er anerkjent av mange land i 2007 som en viktig metode for å bekjempe globale limaendringer.
StatoilHydro har bidratt med erfaring og kompetanse og har vært engasjert som rådgiver i tilknytning til EU-direktiver for godkjenning og innlemming av CCS i EUs kvotehandelssystem. Det er gjort forsøk på å få aksept for at CCS er berettiget til CMD-kreditter, men på grunn av motstand fra enkelte land er dette fortsatt til
vurdering i FNs klimakonvensjon (UNFCCC).
Vindkraft til havs
StatoilHydro arbeider med teknologiutvikling og demonstrasjon av vindkraftproduksjon til havs. Potensialet for framtidig vindkraftproduksjon til havs er stort, men det gjenstår fortsatt en del teknologiske og kommersielle utfordringer før dette kan oppgraderes til industrielt nivå. Gjennom en StatoilHydro-venture har vi investert nærmere 1,2 milliarder kroner i 25 lovende selskaper i energisektoren, og er aktivt engasjert i deres utvikling.
Biodrivstoff fra 1999
Vi begynte med salg av biodrivstoff i Sverige i 1999, og selger i dag biodrivstoff fra servicestasjoner i Sverige, Danmark, Norge, Latvia, Litauen, Estland og Polen. I alt bidro salget vårt av biodrivstoff i 2007 til å redusere utslippene av karbondioksid med 167 000 tonn i forhold til tilsvarende bruk av vanlig drivstoff.
I august 2007 kjøpte StatoilHydro en eierandel på 42,5 prosent i det litauiske produksjonsanlegget Mestilla som driver produksjon av biodrivstoff basert på rapsfrø. Videre har vi inngått et samarbeid med Petrobras i Brasil om produksjon av bærekraftig biodrivstoff. Det er også fastsatt foreløpige kriterier for bærekraftig handel med biodrivstoff. Vi har startet en omfattende gjennomgang av miljø- og samfunnsrelaterte utfordringer for å sikre bærekraftig kvalitet i alle deler av produktets livssyklus.
Kvotehandel og Kyoto-mekanismene
I løpet av året er det blitt besluttet at Norges olje- og gassproduksjon blir inkludert i kvotehandelssystemet fra 2008 og at Norge vil slutte seg til EUs kvotehandel fra samme tidspunkt. StatoilHydro har en kvotehandelsorganisasjon som ivaretar forpliktelsene i forhold til kvotehandelssystemet for alle anlegg som StatoilHydro driver.
StatoilHydro driver også forretningsutvikling gjennom prosjekter som gir kreditter for utslippsreduksjoner etter reglene i Kyoto-protokollen. Våre prosjekter er basert på StatoilHydros teknologi og kompetanse innenfor reduksjon av fakling, energieffektivisering, kombinerte kraft-/varmeanlegg og nye energiløsninger. Målet med aktiviteten er kommersiell, men det gir også tilleggsgevinster i form av teknologioverføring og forsterkning av samarbeid med partnere i andre land.
Reduksjon av Co2-utslipp
Utslippene av CO2 økte i 2007 sammenliknet med 2006, noe som skyldes den forsinkede oppstarten av karbonlagring på Snøhvit og en noe mindre lagring av CO2 på In Salah-feltet i Algerie sammenliknet med planlagt nivå. Vi forventer lavere utslipp når disse feltene når sitt planlagte nivå for lagring og CO2 og kraftvarmeverket på Mongstad blir satt i drift.
Utslippene av CO2 har økt fra 12,9 millioner tonn i 2006 til 14,6 millioner tonn i 2007. Hovedårsaken til de økte CO2-utslippene er det ekstraordinære nivået på fakling fra Snøhvit-anlegget på Melkøya som et resultat av oppstartsproblemer.
Utslippene av CO2 per produsert tonn olje og gass på de feltene vi er operatør for, tilsvarer 39 prosent av gjennomsnittet i bransjen. Endringer i lovgivning knyttet til klimagassutslipp kan føre til ekstra utgifter til miljøvernutstyr.
Miljøstyring
Vårt miljøstyringssystem er en integrert del av det overordnede styringssystemet og er sertifisert i henhold til miljøstandarden ISO 14001. Vi kartlegger de viktigste miljøfaktorene for hvert anlegg og setter mål for forbedring.
Utslipp til sjø
Vi overvåker utslippene våre kontinuerlig og det lave innholdet av olje i utslippsvannet fra mange av våre innretninger viser at vi blir stadig bedre. Det gjennomsnittlige utslipp av olje til vann fra StatoilHydros installasjoner på norsk sokkel var i 2007 lavere enn 10 mg per liter. Flere modifikasjonsprosjekter for ytterligere reduksjon er under gjennomføring.
Vi utfører en omfattende miljøovervåking, både gjennom lovpålagte miljøundersøkelser og gjennom andre initiativ som SERPENT (Scientific and environmental partnership) hvor ledig kapasitet på ROV-er (fjernstyrte undervannsfartøy) benyttes i miljøundersøkelser i forbindelse med leteboring. Resultatene fra miljøovervåking viser at det er i umiddelbar nærhet av plattformene vi finner igjen enkelte av de stoffene vi slipper ut.
Redusert utslipp ved lasting av olje til havs
StatoilHydro og bransjen for øvrig har i flere år arbeidet for å redusere utslippene av ikke-metanholdige VOC (flyktige organiske forbindelser) som stammer fra lasting av olje til havs. I 2007 ble det installert utstyr på et nytt skip, slik at det nå er nok skipskapasitet med utstyr for fjerning av ikke-metanholdige VOC på plass, men på grunn av driftsforholdene har ikke nødvendig kapasitet alltid vært tilgjengelig. I tillegg har ikke driftsregulariteten til selve utstyret vært helt tilfredsstillende. Reduksjonen i utslippene i 2007 var på 45 000 tonn, noe som var 30 prosent lavere enn målet. Bransjen undersøker andre tiltak for forbedring.
I tillegg er det oppnådd en reduksjon på 17 800 tonn i utslippene av ikke-metanholdige VOC fra lagring på flytende lagrings- og produksjonsskip (Åsgard, Norne og Njord) i 2007
.
Forvaltning av vannressurser
Vi tar sikte på å øke vanneffektiviteten, minimere forurensingen og gå aktivt inn for å forbedre vannsituasjonen i de lokalsamfunnene vi driver virksomhet i. Dette vil være et viktig bidrag til en bærekraftig forvaltning av vannressurser.
Kravene til en bærekraftig forvaltning av vannressurser er tatt inn i våre styrende dokumenter. Retningslinjer for å oppfylle disse kravene og støtte opp om forretningsmessige beslutninger er under utarbeiding og inkluderer også "Global water tool," som er utgitt av World Business Council for Sustainable Development.
Biologisk mangfold
Bevaring av biologisk mangfold er et nøkkelelement i bærekraftig utvikling. Biologisk mangfold står sentralt i vår miljøpolicy. Det er fastlagt som et prinsipp at vi skal søke å opprettholde biologisk mangfold og viktige økosystemfunksjoner og der det er mulig bidra positivt til bevaring av biologisk mangfold.
Dette har vært et satsingsområde i flere av våre internasjonale prosjekter i 2007. På Belgica-banken utenfor Øst-Grønland ble det gjennomført en kartlegging av marine pattedyr, mens det ble gjort observasjoner av marine pattedyr og havskilpadder i Rovuma-bassenget i Mosambik i tilknytning til todimensjonale seismiske data i 2007. Resultatene ble brukt som bakgrunn for miljøstyring av aktivitetene. Biologisk mangfold er også en viktig utfordring i forbindelse med vår oljesandvirksomhet i Canada.
Oljevern og uhellsutslipp
I 2007 etablerte vi overordnede prinsipper for oljevernberedskap i tilknytning til selskapets virksomhet. Vi har også videreført en omfattende forsknings- og utviklingsportefølje for tilpasning av oljevernberedskap til arktiske områder.
12. desember 2007 opplevde vi selskapets største oljeutslipp noensinne, da 4 400 standard kubikkmeter olje ved et uhell ble sluppet ut i sjøen under lasting til tankskip ved Statfjord A-plattformen i Nordsjøen. Et omfattende beredskapsapparat ble raskt mobilisert, inkludert fire oljevernfartøy, overvåking fra fly og helikopter, samt prøvetaking og observasjoner for å vurdere miljøskader. Så snart værforholdene tillot det, ble det gjort forsøk på å samle opp olje, men flakene var tynne og oljen ble raskt løst opp som små dråper og blandet ned i vannmassene. Noen dager etter utslippet var det ikke mulig å observere gjenværende olje. Vi ser svært alvorlig på denne hendelsen. Det er iverksatt umiddelbare tiltak i tillegg til at det er gjennomført to omfattende granskinger. Iverksetting av korrigerende tiltak på grunnlag av resultater fra granskingen er gjort og pågår. For å hindre at liknende ulykker skjer i framtiden, vil vi i 2008 legge stor vekt på å lære av denne hendelsen både på produksjonsanleggene og i organisasjonen for øvrig.
