Vår langsiktige tilstedeværelse og suksess i Nigeria avhenger av sikkerhet og stabilitet og utvikling og vekst, både for våre egne operasjoner og for de lokalsamfunnene hvor vi driver vår virksomhet.
Dette er bakgrunnen for at StatoilHydro siden 1997 har støttet et utviklingsprosjekt i Akassa i Niger-deltaet, som bygger på omfattende lokal medvirkning og deltakelse i både planleggingen og driften av prosjektet.
Aktivitetene fordeler seg på fem hovedområder som vurderes som vesentlige for lisensen til å drive virksomhet i området og regionen for øvrig, nemlig bekjempelse av fattigdom, kapasitetsbygging, miljø, infrastruktur og institusjonell kapasitetsbygging.
Hvorfor Akassa?
StatoilHydros første kontakt med lokalsamfunnet var i 1997. Valget falt på Akassa-klanen fordi en miljøkonsekvensutredning identifiserte Akassa som det folket som mest sannsynlig ville bli berørt av et eventuelt oljeutslipp fra en av letebrønnene i blokk 128 og 129 (tidligere OPL 217 og 218) som StatoilHydro har lisens på i havet utenfor Nigeria.
På grunn av forholdene i Niger-deltaet besluttet StatoilHydro å bruke en ny tilnærming og igangsette et utviklingsprosjekt med lokalt ansvar. I overensstemmelse med våre prinsipper om bærekraftig samfunnsutvikling inngikk vi partnerskap med den frivillige organisasjonen Pro Natura (International) slik at de kunne iverksette og legge til rette for dette samfunnsutviklingsprosjektet.
Akassaene tilhører Ijaw-folket og snakker akaha. De holder til på den sørligste spissen av Nigeria, i utkanten av Niger-deltaet. Klanens 30 000 medlemmer er hovedsakelig fiskere og bor spredt rundt om i 19 landsbyer på barriereøyer, bare 1,5 moh., med sjøvann på den ene siden og brakkvann fra verdens største sumpskog på den andre. Det finnes verken veisystem, strømforsyning eller rent drikkevann.
Akassa-modellen - en prosess
Akassa-modellen er en prosess som gjør det mulig å legge felles planer ved at alle lokalsamfunnene er trukket direkte med i utarbeidelsen av utviklingsplaner og dermed omfatter alle de 19 lokalsamfunnene. Denne prosessen ble innledet ved at alle lokalsamfunnene ble samlet i en felles organisasjon med forankring i lokalsamfunnet, Akassa Development Foundation (ADF).
Forskjellige grupper i samfunnet, som ungdommer, kvinner, høvdingråd og andre er representert i ADFs generalforsamling, som også tar sikte på likevekt mellom kjønnene. Dette sikrer at alle interessentene i Akassa blir hørt og tar del i styringen av ADF.
I tillegg er nye institusjoner blitt mobilisert for å oppfylle målene i utviklingsplanen, herunder institusjoner for utdanning, helse, forvaltning av naturressurser, opplæring og kapasitetsbygging.
Utviklingsplanen
Hvert år legger ADF fram en utviklingsplan for Akassa utviklingsområde som er i tråd med tusenårsmålene.
Planen sikrer at prosjektene fordeles over hele utviklingsområdet gjennom en prioriteringsprosess der representanter (også her er det likevekt mellom kvinner og menn) for institusjoner og lokalsamfunn sammen bestemmer hvilke samfunnsprosjekt som skal prioriteres.
Dermed tvinges medlemmene av de enkelte lokalsamfunn til å ta hele utviklingsområdet i betraktning, ikke bare sitt eget, og man eliminerer faren for at mektige enkeltpersoner sikrer midler bare til prosjekter i egne lokalsamfunn. Dette er en helt ny innfallsvinkel til det å produsere utviklingsplaner for en region.
Hvilke typer prosjekter som prioriteres, avhenger av hvilke behov som antas å ville gjøre seg gjeldende i løpet av et gitt år, men de fleste prosjektene vil gjelde:
- Helsefasiliteter (identifisert av helseinstitusjoner i Akassa)
- Utdanningsstøtte (identifisert av skoler og lærer- og foreldreråd i Akassa)
- Kvinner i utviklingsprosjekter (identifisert av kvinner)
- Ungdommer i utviklingsprosjekter (identifisert av ungdom)
- Programmer for forvaltning av naturressurser
- Mikrokredittordninger, kapasitetsbyggingsprogrammer for ulike institusjoner, herunder høvdingrådet og infrastrukturprosjekter
- Med utviklingsplanen følger også et budsjett. Budsjettet omfatter faste kostnader og kapitalkostnader for driften av ADFs sekretariat.
Prosjektene som velges ut, blir deretter gjennomført av den aktuelle institusjonen tilknyttet ADF. Hver institusjon må levere et teknisk korrekt, finansierbart forslag til ADF med beskrivelse av hvordan de vil gjennomføre prosjektet. ADFs sekretariat bistår institusjonen med å lede prosjektet gjennom prosjektstyringskomiteer.
Når det gjelder infrastruktur, vil prosjektstyringskomiteen vurdere både finansielle og tekniske aspekter ved arbeidet og legge det ut på anbud. Prosjektstyringskomiteen vil med støtte fra ADF føre tilsyn med den leverandøren som får tilslaget (vanligvis en lokal håndverker).
Gjenbruk av Akassa-modellen for hele Niger-deltaet?
StatoilHydro tror at denne innovative tilnærmingen kan kopieres for hele Niger-deltaet. Akassa-modellen har nemlig lært oss at:
- Det bør inngås partnerskap med hele lokalsamfunn (i dette tilfellet inngikk vi partnerskap med alle lokalsamfunnene i Akassa utviklingsområde) snarere enn med vertssamfunnene, som er eksklusive og bidrar til konflikten.
- Det bør opprettes en fellesorganisasjon forankret i lokalsamfunnet med hjelp fra frivillige organisasjoner, som kan representere et helt utviklingsområde innenfor gjeldende politisk-administrative grenser. Da kan fellesorganisasjonen få støtte fra flere interessenter.
- Det er viktig å satse på en langsiktig prosess for "Participatory Rural Appraisal" og utviklingsplanlegging.
- Det bør utføres langsiktig kapasitetsbygging for å sikre at lokalsamfunnene utvikler kompetanse innenfor prioritering, planlegging, styring og oppfølging av utviklingsprosjekter og -programmer.
Vi tror at denne prosessen er verdt å kopiere. Prosessen gir lokalsamfunnene ansvar og øker det lokale innholdet i beslutningsprosessen. Den sikrer at selv de mest marginaliserte i lokalsamfunnet får sitt å si i utviklingsbeslutningene, og ikke bare de mektigste.
Prosessen er åpen, og hver måned offentliggjør ADF regnskapet og balansen i lokalsamfunnet og hvert kvartal i lokalavisene. Årsregnskapet revideres av eksterne revisorer.
Også beslutningsprosessen er åpen, og innbyggerne i lokalsamfunnet skjønner hvorfor visse prosjekter blir prioritert og andre ikke. Dette er i høy grad med på å redusere konflikten i en region hvor det er mye mistro og liten tillit til beslutningstakerne.
Anerkjennelse av Akassa-modellen eksternt
StatoilHydro Nigeria har fått mye anerkjennelse for Akassa-prosjektet. I 2005 fikk prosjektet World Petroleum Congress' prestisjetunge utmerkelse for beste samfunnsprosjekt, og i 2006 mottok prosjektet CWC Excellence Award innen bærekraftig utvikling.
