Oljevirksomheten på norsk sokkel har de absolutt laveste klimagassutslipp per oljefat som produseres i verden. Men på grunn av høyt produksjonsnivå for olje og gass utgjør likevel disse en stor andel av de totale nasjonale utslippene.
Oljevirksomheten på norsk sokkel har de absolutt laveste klimagassutslipp per oljefat som produseres i verden. Men på grunn av høyt produksjonsnivå for olje og gass utgjør likevel disse en stor andel av de totale nasjonale utslippene.
Siden 1991 har Norge har hatt en høy CO2-avgift på sokkelutslipp. Dette har resultert i at det er gjort tiltak på plattformene og på olje- og gassterminalene på land som ikke finnes i andre land.
Elektrifisering av sokkelen fra det nasjonale landnettet har av myndighetene og miljøorganisasjonene vært ansett som et viktig tiltak for å redusere norske CO2-utslipp ytterligere. Forutsetningen er at elektrisitetsproduksjonen, som forsyner plattformene, har vesentlig lavere CO2-innhold per kilowattime enn anleggenes egne gassturbiner.
Som det første store offshore-anlegg i verden har StatoilHydro allerede i flere år drevet det store gassfeltet Troll med strøm fra kraftnettet på land. Den viktigste begrunnelsen var reduksjon i utslipp av klimagasser og NOx.
Olje- og gassfeltet Gjøa vil på tilsvarende måte bli drevet med strøm fra Mongstad energiverk, når det kommer i drift i 2010.
Som følge av elektrifisering fra Mongstad vil Gjøa drives med svært lave CO2-utslipp. Dersom Gjøa ikke hadde vært elektrifisert, ville utslippene vært betydelig høyere, tilsvarende utslippene fra 100.000 biler i året.
Elektrifisering av plattformene har vært utredet i flere runder over mange år. Det har hver gang vist seg at elektrifisering fra land av eksisterende plattformer blir svært kostbart, ofte flere ganger CO2-avgiften i størrelse.
Betydelige energimengder kan spares ved bruk av ny teknologi for separasjon av vann og sand fra brønnstrømmen. Verdens første fullskala havbunnsanlegg for separasjon av vann og sand fra brønnstrømmen er startet opp på Tordis-feltet. Denne teknologien er et gjennombrudd for en ny generasjon undervannsløsninger i oljeindustrien og sparer energi.
Utskilt vann og sand blir pumpet ned i Utsira-formasjonen direkte fra undervannsinstallasjonen og blir lagret der. Løsningen betyr at store mengder vann, som følger med opp fra reservoaret, slipper den 10 kilometer lange transportetappen til Gullfaks C og opp til havoverflaten. Ved dette spares energi.
Undervannsutbyggingen Tordis er en del av et prosjekt som skal øke utvinningsgraden fra Tordis-feltet fra 49 til 55 prosent. Dette utgjør om lag 35 millioner fat olje, i tillegg til assosiert gass. Tordis ligger i blokk 34/7 på Tampen og startet produksjonen i 1994. Teknologien er spesielt egnet ved utbygginger på store havdyp eller langt fra land, og i områder der natur og værforhold gjør undervannsutbygginger til den beste løsningen.
