Vi samarbeider med forskere for å kartlegge miljøkonsekvensene av boreutslipp.
I bærekraftrapporten for 2006 ble det unike samarbeidet mellom Statoil og University of Southampton framhevet.
Samarbeidet går ut på at forskerne låner ledig kapasitet på fjernstyrte undervannsfartøy (ROVer) tilknyttet flyttbare boreinnretninger for både å ta prøver, observere og filme livet på havbunnen.
Prosjektet, som kalles Serpent, har som mål å forstå miljøkonsekvensene av boreutslipp. Dette har vært et sensitivt og politiske vanskelig spørsmål for operatører, særlig i Barentshavet.
Frykten for de mulige negative konsekvensene av blant annet disse utslippene har dominert den offentlige debatten og ført til et krav om null utslipp i Barentshavet. Konsekvensen er at vannbasert boreavfall fra topphullet bare kan slippes ut dersom det anses som miljømessig akseptabelt.
Så langt har det vært liten kunnskap om konsekvensene av å slippe ut boreavfall. Et av siktemålene i Serpent-prosjektet er derfor å kartlegge konsekvensene av utslipp fra topphullsboring for å øke kunnskapen på området. Ideen er å studere konsekvensene og om nødvendig sette i gang forebyggende tiltak i forbindelse med fremtidige boreoperasjoner.
De foreløpige resultatene viser at boreavfallet ikke sprer seg mer enn 80 - 120 meter fra brønnen, og at mange arter ser ut til å vende tilbake til borestedet kort tid etter at utslippene er stoppet. Dette er spennende data for både forskere og operatører.
Gjennom å lære mer om konsekvensene av boreavfall for miljøet, øker også forståelsen av faunaen, noe som kan føre til nye metoder for miljøovervåking i framtiden.
I år har Serpent-forskerne samlet inn mer generelle data for å studere faunaen på områder som man foreløpig ikke kjenner godt nok til.
Det kan virke overraskende, men det er en generell mangel på miljødata i ulike deler av verden, særlig når det gjelder store havdyp.
