Allerede i 1980, fem år før anlegget kom i drift, gikk Kårstø i gang med de første miljøundersøkelsene. Hensikten var å framskaffe viten om, og i hvilken grad, utslipp fra prosessanlegget til luft, skog og sjø påvirker naturen i regionen.
Målinger av luftkvaliteten omkring prosessanlegget viste at utslipp fra anlegget knapt var målbare, og at langtransport er hovedkilden til forurensende komponenter.
Bakgrunnen for en spesiell overvåking av bjørkeskog var påstander om at utslippene medførte skader lokalt, og en frykt for at dette kunne forverres i framtiden. Undersøkelser over en femårsperiode viste at den skogøkologiske tilstanden var god og som forventet ut fra vekstforholdene.
Kårstø har utarbeidet et lekkasjesøkeprogram for å finne eventuelle diffuse lekkasjer fra ventiler og flenser ute i anlegget. Det blir også hvert tredje år utført målinger med avansert teknologi for å måle utslippet av flyktige organiske forbindelser (VOC) fra prosessanlegget.
Renset vann fra et mekanisk renseanlegg blir ledet ut i sjøen med kjølevann. Her står eventuelle miljøpåvirkninger fra utslippet av oppvarmet kjølevann i fokus.
Hardbunnsundersøkelsene omfatter dykkerregistreringer av plante- og dyreliv fra fjæra til maksimalt 30 meters dyp. De biologiske forskjeller som er funnet utenfor Kårstø, kan ikke knyttes til utslippene av kjølevann, men ut fra andre naturgitte forhold.
Naturkraft fikk i oppdrag å gjennomføre en hardbunnsundersøkelse før oppstart av Gasskraftverket høsten 2007. Dette ble gjort for å definere et nullpunkt i forhold til kommende utslipp fra Naturkraft, samt sammenlikne med tidligere undersøkelser ved prosessanlegget.
Kårstøanlegget og Naturkraft vil i framtiden samkjøre ulike typer miljøovervåkinger.
StatoilHydro har det tekniske driftsansvaret for Europas største gassprosesseringsanlegg på Kårstø nord for Stavanger. Gassco er operatør for prosesseringsanlegget. Kårstø-anlegget spiller en nøkkelrolle i transporten og behandlingen av gass og kondensat fra store deler av norsk sokkel. Over 30 felt er knyttet opp til Kårstø via rørledning. Om lag 30 prosent av Norges årlige naturgassleveranser eksporteres via anlegget. Under prosesseringen separeres våtgasskomponenter som kondensat, etan, propan, butan og nafta. Disse produktene sendes deretter til kunder verden over. Tørrgass (hovedsakelig metan) transporteres i rørledninger til kunder i Europa. Det norske gasstransportsystemet eies av partnerskapet Gassled, der StatoilHydro har en eierandel på 32 prosent. |
