Produksjonen fra Shah Deniz startet i desember 2006. En produksjonsdelingsavtale er gjort mellom sju oljeselskaper og aserbajdsjanske myndigheter knyttet til Shah Deniz-området sør i Kaspihavet.
Lisensområdet ligger 70 kilometer sørøst for hovedstaden Baku og dekker rundt 860 kvadratkilometer.
Gassen og kondensatet sendes i rørledning til Sangachal-terminalen sørvest for Baku.
Gassen transporteres så til markedet gjennom Sør-Kaukasus gassrør (SCP), som er lagt fra Sangachal-terminalen gjennom Georgias hovedstad Tbilisi og videre til den tyrkiske grensen.
Derfra rutes gassen rutes Erzurum gjennom systemet til den tyrkiske rørledningsoperatøren Botas.
Den totale transportavstanden for Shah Deniz-gassen er 970 kilometer.
Den første fasen av feltutviklingen skal dekke gasseksporten til Tyrkia.
En tilsvarende eksportavtale, men av mindre omfang, er inngått mellom Aserbajdsjan og Georgia.
Noe gass fra den første fasen av utviklingen skal også selges lokalt i Aserbajdsjan.
Shah Deniz bygges ut med en TPG500 plattform hvor seksjonene er bygget i Singapore og transportert inn til Baku via kanaler.
Plattformbeina er laget lokalt i Baku, mens boreutstyret og tårnet er bygget i Grimstad, Norge, og transportert via Østersjøen og kanaler til Kaspihavet. Plattformen ble sammenstillt på verft i Baku og installert på feltet i 2006.
Rettighetshavere:
StatoilHydro 25,5 prosent
BP (operatør) 25,5 prosent
LukAgip 10 prosent
Socar 10 prosent
Turkish Petroleum 9 prosent
Naftiran 10 prosent
Total 10 prosent
Operatør:
BP